Hvor er den danske stredet? Det skiller sørøstkysten av Grønland og nordvestkysten av delstaten Island. Ligger på den nordlige halvkule, når dens maksimale bredde 280 kilometer. Kobler sammen Grønlandshavet og Atlanterhavet. Den har et minimum forsendelsesdybde på 230 meter. Lengden på vannområdet er omtrent 500 kilometer. Den danske stredet deler betinget verdenshavet i Arktis og Atlanterhavet. I følge geografisk forskning tok sundets sanne grenser form for omtrent 15 tusen år siden.
Ta en titt på historien
I den danske kanalen fant det seg slag under den andre verdenskrig. En av de mest berømte, som skjedde i mai 1941, ble deltatt av skip av den britiske kongelige marinen og marine styrker fra Det tredje riket (Kingsmare). Som et resultat av disse handlingene ble den britiske flåten “Hood” -skipet skadet og senket av den tunge krysseren “Prins Eugen” og slagskipet “Bismarck”, som britene, ledet av slagskipet “Prince of Wales”, prøvde å forhindre å fortsette gjennom den danske stredet til Atlanterhavet. Gunther Lutiens kommanderte styrkene til Det tredje riket, og Lancelot Holand, som døde sammen med resten av teamet, britene.
Vannutvikling
De første som besøkte sundet var vikingene fra Norge, som på 900-tallet seilte på sine skip gjennom den til bredden av Nord-Amerika og Grønland. På grunn av klimaet driver isfjellene konstant over vannene i vannområdet.
Bredden av øyene Grønland og Island, som er vasket av den danske stredet, er innrykket av fjorder og stort sett har de ikke endret utseende de siste årtusenene.
Bunn og dybde
Det er verdt å merke seg at bunntopografien i sundet er ganske ujevn. Terskelen mellom Island og Grønland har fordypninger, hvis dybde når over 300 m, og minimum er rundt 150 m. Det er han som skiller sundet fra Nord-Atlanteren. Det antas at gjennomsnittsdybden på sundet varierer mellom 200–300 m. Imidlertid har forskere etter langvarige studier av dette vannområdet oppdaget ganske dype fordypninger, hvis størrelse er over to tusen meter. Derfor kan det hevdes at endringen i dybden av danske stredet varierer fra 150 til 2, 9 tusen m.
frakt
Effekten av menneskelig aktivitet på disse delene er svak. Frakt i danske stredet er ikke intensivt. Fiskefartøy dominerer blant kategoriene fartøyer, siden dette området er rikt på leddyr, mange fiskearter, for eksempel laks, lodde, flund og kveite. Den danske kanal regnes som en industriell fiskerisone.
Navigering er fremdeles vanskelig på grunn av at isfjell regelmessig driver fra endene av fjellene på Grønland, og deretter driver i retning strømmen. Noen av dem er spesielt store og utgjør en betydelig fare for skip. Ofte, sammen med fiskeskip med forskning, går klimatologer, hydrologer og meteorologer til sundet.
Undervannets dyreliv
Faunaen i vannområdet er rik på marine representanter. Som vi sa før, det lever mange kommersielle fisker her. Dette er lodde, arter av laksefamilien, etc. Blant andre representanter for dyreverdenen er Danskestredet bebodd av forskjellige arter av hvaler, som spekkhoggere og hvalhval. På kysten av Grønland er det organisert selforsegling og harpesel.
Strait Funksjoner
Det er to viktige strømmer på dette området. En av dem er varm - Irminger, den andre kald - Øst-Grønland. Det er de som hovedsakelig påvirker klimadannelse, både i selve sundet og i nærliggende regioner, det vil si øyer. Forskere gjør mye for å studere disse sirkulerende massene. Hvorfor blir så mye oppmerksomhet rettet mot dem? Alt er ekstremt enkelt, disse trendene, eller rettere sagt, deres samspill bestemmer i stor grad klimaet i Nord-Europa.
For å forstå viktigheten av dette, må en rekke spørsmål besvares. Hvorfor har det for eksempel vært en kontinuerlig nedgang i temperaturen på det danske sundet de siste tiårene? Er det mulig å forutsi klimaendringer i nær fremtid? Det er foreløpig ikke klart om klimaet vil varme eller avkjøle seg i Nord-Europa, men studiet av sundet vil gjøre det mulig å lage prognoser både på lang sikt og i en kortere periode.
