I dag refererer nyhetene i økende grad til utenriksgjelden til Hellas. Og de snakker om ham i sammenheng med gjeldskrisen og en mulig mislighold av staten. Men ikke alle våre landsmenn vet hva dette fenomenet er, hva er dets premisser og hvilke konsekvenser det kan medføre, ikke bare for dette lille landet, men for hele Europa. Vi vil snakke om dette i denne artikkelen.
forutsetninger
I dag er Hellas utenlandsgjeld mer enn 320 milliarder euro. Dette er enormt mye. Men hvordan skjedde det at dette lille landet var i stand til å skylde så mye penger? Gjeldskrisen i Hellas begynte i 2010 og ble en del av et lignende økonomisk fenomen i Europa.
Årsakene til denne situasjonen er veldig forskjellige. Så på den ene siden er dette en jevnlig oppdatering av statistikk og data om økonomien fra regjeringen fra det øyeblikket euro ble satt i omløp. I tillegg begynte Hellas offentlige gjeld å vokse for mye på grunn av den globale økonomiske krisen som utbrøt i 2007. Økonomien i dette landet viste seg å være spesielt følsom for endringer, siden det i mange henseender avhenger av servicesektoren, nemlig turisme.
De første bekymringene blant investorene dukket opp i 2009. Så ble det klart at gjeldene til Hellas vokser i et veldig alvorlig og truende tempo. Så hvis for eksempel denne indikatoren for BNP i 1999 var 94%, nådde den i 2009 nivået på 129%. Hvert år øker det med et veldig betydelig beløp, som er mange ganger høyere enn gjennomsnittet for andre land i eurosonen. Dette førte til en tillitskrise, som ikke kunne ha en positiv effekt på tilstrømningen av investeringer i Hellas og veksten av BNP.
Sammen med dette har landets budsjett i mange år vært lite. Som et resultat ble Hellas tvunget til å ta nye lån, noe som bare økte sin offentlige gjeld. Samtidig kan ikke regjeringen i landet på en eller annen måte regulere situasjonen ved hjelp av inflasjon, siden den ikke har sin egen valuta, noe som betyr at den ikke uten videre kan trykke den nødvendige mengden penger.
EU-bistand
For å unngå utsiktene til konkurs, ble den greske regjeringen i 2010 tvunget til å be om hjelp fra andre EU-medlemsland. Noen dager senere, på grunn av den økte risikoen for mislighold, ble graden av statsobligasjoner i Den Hellenske republikk nedjustert til et "søppel" -nivå. Dette førte til en alvorlig svekkelse av euro og fall i verdipapirmarkedet over hele verden.
Som et resultat bestemte EU seg for å bevilge en transje på 34 milliarder euro for å hjelpe Hellas.
Hjelpevilkår
Landet kunne imidlertid motta den første delen av transjen bare hvis et antall vilkår var oppfylt. Vi lister opp de tre viktigste:
- gjennomføring av strukturelle reformer;
- innføring av innstramninger for å gjenopprette den økonomiske balansen;
- Slutten på statlig privatisering i 2015 eiendeler verdt 50 milliarder euro.
Den andre pakken med økonomisk bistand, som utgjør rundt 130 milliarder kroner, ble gitt under forpliktelsen til å utføre enda strengere innstramninger.
I 2010 begynte den greske regjeringen å implementere de listede forholdene, noe som førte til en bølge av masseprotester fra innbyggerne i landet.
Regjeringskrise
I 2012, i mai, ble det avholdt parlamentsvalg i Hellas. Partiene klarte imidlertid ikke å danne en regjeringskoalisjon, siden representanter for venstreradikale krefter ikke innrømmet og uttalte seg mot innstramningene som ble foreslått av EU. De klarte å danne en regjering først etter de gjentatte valgene i juni 2012.
SYRIZA-partiets makt
Som et resultat av at parlamentet opprettet i 2012 etter to år ikke kunne velge president i landet, ble han oppløst. Derfor ble det i januar 2015 avholdt tidlige valg, som et resultat av at SYRIZA-partiet kom til makten, ledet av en ung og ambisiøs politiker, Alexis Tsipras. Partiet klarte å få 36% av stemmene, som ga det 149 av 300 seter i parlamentet. Koalisjonen med SYRIZA inkluderte medlemmer av PASOK, Det økologiske grønne partiet og representanter for venstreradikale radikaler. Hovedpoenget i valgprogrammet til Tsipras og hans medarbeidere var avslaget på å signere nye kredittavtaler med Den europeiske union og avskaffelse av innstramninger. Det er nettopp på grunn av dette at partiet fikk så alvorlig støtte fra folket i Hellas, hvis representanter var lei av å betale for feil fra tidligere regjeringer.
