Formspråket "som en ram til en ny port" (vanligvis i kombinasjon med verb - utseende eller stirrer) er veldig kjent og brukt i dag. Dette sies vanligvis om en person som var forbauset av en visjon som var noe veldig uventet for ham. Også dette formspråket brukes til å karakterisere en ikke veldig smart person, sakte tenkende, dum, dum.
I talen sin, på jakt etter bilder for sammenligning, henvender folk seg ofte til naturlige gjenstander. Så for eksempel ser de en tosk som noe ubevegelig - et tre, en klubb. Sammenlign lignende uttrykk: "en stubbe med ører", "en staurosklubb." Eller her er en sammenligning med et dyr: "dum, som en grå vallak." Slik er uttrykket "som en ram til en ny port", meningen er lik. Deretter gir vi to av de mest sannsynlige forklaringene på opprinnelsen til denne frasen.
Den første versjonen. Fra livet
Den vanligste versjonen av opphavet til dette formspråket er også den enkleste. Derfor vil vi presentere det først. Det har rent "hverdagslige" røtter, i tillegg, som de sier, "zoologisk rettferdiggjort." Alle (og hvis noen ikke kjenner det, så sannsynligvis lese om det) vet at en vær er et dumt og sta dyr. Lammens natur er gjenstand for vane - om morgenen ble han kjørt ut på samme vei til beite, og interiøret rundt var alltid det samme. Så det er en historie som samtidig forklarer betydningen og kaster lys over fremveksten av dette uttrykket.
En gang på morgenen tilbrakte den ene eieren en flokk med sauer, og mens de var borte, malte han porten i en annen farge. Eller kanskje helt oppdatert. Om kvelden (og noen ganger, forresten, ble rammene kjørt ut for å beite hele sesongen), flokken vendte tilbake fra beitet, og hovedrammen - lederen for flokken - frøs ved den "nye" porten, idet han undersøkt dumt en detalj av en uvanlig farge. Det er uforståelig: den innfødte gårdsplassen, men portene er ikke de samme. Står, ser, og ikke et skritt fremover. Og med det markerer hele flokken tid.
Det er veldig mulig at etter å ha tatt den “nye” porten for en ukjent fiende, begynte dyret metodisk å angripe den og hamre den med horn. Her hadde ikke eieren annet valg enn å ta og overføre det dumme dyret inn i hagen, og deretter kjøre resten av flokken. Imidlertid, sier de, det var en sak da porten ble flyttet noen meter til høyre. Rammen kom til sitt tidligere sted og sto dumt og så på stedet der inngangen pleide å være. Zoologer antyder at lammet "styrke" er visuelt minne, noe som hjelper (og noen ganger forhindrer) dem å navigere i verdensrommet.
Den andre versjonen. historisk
Har den andre versjonen noen semantisk forbindelse med den første, er fortsatt et mysterium. Fordi røttene til denne forklaringen om opprinnelsen til det berømte ordtaket går tilbake i tid. Rams som visstnok i begynnelsen av vår tidsalder begynte å bli kalt rams - stenobitnye og gate-breaking verktøy, på slutten av som støpejern eller bronse tips ble satt på for festningen i form av et ramsehode. Kartagianerne møtte angivelig dem, men bildene av disse verktøyene var kjent for arkeologer fra assyrerne.
Den hebraiske historikeren Josephus i det 1. århundre e.Kr. skrev om dette instrumentet som følger:
Dette er en uhyrlig bjelke, lik en skipsmast og utstyrt med en sterk jernspiss som et lamhode, hvorfra den fikk navnet sitt; i midten er den hengt opp på tykke tau fra en annen tverrgående bjelke som hviler i begge ender på sterke søyler. Trekket tilbake av mange krigere og kastet frem av sammenstyrker, rister den veggen med sin jernende.
Det er verdt å høre på ordene hans, siden historikeren selv skrev om rams fra første hånd, og mer enn en gang var han et direkte vitne til beleiringene av de jødiske byene av romerne.
En annen militærteoretiker, denne gangen en romersk, med navnet Vegezii på 4. århundre, antydet at "rammen" ble kalt "rammen" ikke bare på grunn av konsonans, men også på grunn av den samme taktikken til den ensartede og kraftige angrepskonkurransen til en fiendtlig gjenstand.
Det er verdt å nevne at V. I. Dahl i en av artiklene i den generelle rekken (som synonymer) bruker ordene "veggmontert pistol", "ram", "ram".
Det finnes også en versjon av opprinnelsen til formspråket "som en ram til den nye porten", som viser til Sheep (Gethsemane) -porten i Jerusalem - en gang ofre ble ført gjennom dem. Det virker imidlertid ikke logisk, siden det ikke forklarer den generelle betydningen av uttrykket.
Eksempler på bruk i litteraturen
Fra glede og overraskelse kunne han i det første sekundet ikke engang uttale seg, og bare, som en ram ved en ny port, så på henne.
(I. Bunin, "Ida")
- Han vil, som en tosk, si: “Synd, far!” Jo, han snuser litt og kaster øynene opp som en vær ved en ny port.
(M. Sholokhov, "Virgin Soil Upturned")
Vær oppmerksom på at fraseologien "som en sau til en ny port" i setningen spiller omstendighetens rolle, og i henhold til reglene for det russiske språket, må det skilles med komma. Det er sant at i moderne litterære kilder isolerer forfattere i økende grad denne sammenligningen. Med "frosne" uttrykk, formspråk, skjer dette:
Men jeg stirret på oppgaven som en ram ved en ny port og lot den være i fred. Jeg forsto ikke engang fra hvilken side du kunne henvende deg til henne.
(E. Ryazanov, "Unsumpted Results")
Dette er imidlertid fortsatt ikke regelen, og det er ikke verdt å følge den.
