Kvinners navn lånt fra gresk har russiske ører lenge kjent. Mange av dem, som Catherine, Irina, Ksenia, Lydia eller Anastasia, blir ikke lenger oppfattet som fremmede, mens andre - Thekla, Evdokia, Agafya eller Barbara - blir av mange ansett som vanlige mennesker.
Antikke greske navn
Tradisjonen gresk navngivning går flere tusen år tilbake. Den eldgamle poeten Homer, kjent fra skolen for sine episke dikt "Iliaden" og "Odyssey", siterer navn i verkene hans som dateres tilbake til den kritisk-minoiske sivilisasjonens tid (XVI-XI århundrer f.Kr.). Allerede kunne lyttere av legendene fra Trojan-krigen ikke helt bestemme betydningen av navnet Hekub og bli flau over å høre det virkelige navnet til Hippodamia, som bokstavelig talt ble oversatt som "temmet hest", som ble arvet av mange Achilles Briseids.
Kilder til det moderne greske navnepoken
Navnene på gudene og gudinnene til den olympiske panteon - Afrodite, Athena, Nika - er fremdeles vanlige i Hellas. Også brukt er rent greske kvinnelige navn kjent fra historien - Electra eller Elena. En betydelig kilde til påfyll av den greske navnelisten var kristen mytologi. Det var derfra at så vakre greske navn kom som Anastasia, Evdokia, Catherine, Elizabeth og Thekla. Under de nåværende globaliseringsforholdene låner det greske språket aktivt navn fra andre kulturer.
Tradisjonen med å velge navn i Hellas
I Hellas er det en spesiell tradisjon for navngivning, som bestemte bevaring av eldgamle navn. Den første datteren er oppkalt etter hennes bestemor, den andre er oppkalt etter hennes mors bestemor, og den tredje er oppkalt etter hennes mors tante. Avvik fra disse reglene er selvfølgelig ikke uvanlig, men de overholdes hovedsakelig, spesielt i outback.
Funksjoner ved uttale og skrivemåte for greske navn
Følgende form for skriving av moderne greske kvinnelige navn aksepteres i artikkelen: i teksten blir de gitt i samsvar med den moderne uttalen, og deres russiske korrespondanse, hvis noen, er gitt i parentes. Samtidig bør man ta hensyn til språksituasjonen i landet: frem til 1900-tallet var den offisielle dialekten til Hellas Kafarevusa - et språk med moderne opprinnelse kunstig skapt på grunnlag av gamle greske normer. Kafarevus ble motarbeidet av dimotikk, bokstavelig talt - "folkespråk", utviklet i henhold til språklige lover. Det siste seiret til slutt, men mange Kafarevus-ord brukes fremdeles på talespråket. Dette manifesteres i eksistensen av sammenkoblede varianter av navn som Georgios og Yorgos (en liten versjon av Jorgis er også mulig).
Mest populære greske kvinnenavn
Merkelig nok, men først og fremst er okkupert av navnet aramisk opprinnelse - Mary. Riktig nok må man bare tenke, og denne merkeligheten forsvinner. Hellas er et ortodoks land med et veldig høyt antall troende. Navnene på karakterer fra skriftene er spesielt populære her i landet, og de skjelver.
Imidlertid er den greske ånden eklektisk. Selv om kristendommen erklærte en nådeløs kamp mot hedendom ved begynnelsen av dens eksistens, var den ikke i stand til å slette den hedenske hedonismen helt fra grekerne. Tilsynelatende hører derfor det nest mest populære greske kvinnelige navnet til en av de mest berømte libertinene fra det gamle Hellas - Eleani (Elena). Den er oversatt til russisk som en "fakkel", og dette er ikke overraskende: den gamle skjønnheten klarte å gjenopplive den ti år lange trojanerkrigen.
Det tredje vakre greske kvinnelige navnet på listen er Ikaterini. Hans eksakte opprinnelse er ukjent, og i samlingene av eldgamle greske myter ble en slik karakter ikke funnet. Det antas at dette navnet, som navnet på den middelalderske kjetteren, kom fra ordet "kasaros" - rent.
På fjerdeplass er beskjedent et av de mest stolte greske kvinnelige navnene - Basiliki (Vasilisa). Som det mannlige motstykket - Basilis (Basil) - betydde det opprinnelig den kongelige tittelen. Da dronningenes og keiserinnenes æra ugjenkallelig gikk, ble tittelen deres et ganske vanlig vakkert kvinnenavn.
Femteplass er hentet fra mannsnavnet George. I motsetning til den forrige, kom det fra en slags okkupasjon som grekerne tenkte på: "georgos" er oversatt til russisk som "bonde." Det er usannsynlig at dette navnet ville hatt en slik popularitet i Hellas hvis det ikke hadde skjedd i kristendommens historie, St. George the Victorious.
Sjeldne navn
I landsbyer som ligger i vanskelig tilgjengelige regioner, er sjeldne kvinnelige greske navn bevart takket være navneforeningene. Noen ganger blir de lagt inn i dokumenter som tar hensyn til deres eldgamle opprinnelse, noe som gjør dem enda mer uvanlige (språket til Homer er enda mer uforståelig for det moderne gresk enn "Tale of Bygone Years" for oss). Men selv uten å formidle trekk ved artikulasjon, vil noen navn fortsatt oppleves underlig.
Disse oddititetene forekommer ikke fordi navnet er oversatt til russisk av noen ikke for harmoniske ord. For eksempel høres Alifini, Garufalia, Ilicinia, Falasia, Theoplasty ikke bare, men oversetter også vakkert: True, Carnation, Sincere, Sea, Created by God. Listen over tradisjonelle navn er i stadig endring, og en gresk kvinne med det navnet oppfattes i Hellas på samme måte som vi har en jente som heter Predslava eller Dobronega.
På den sjeldne listen kan du finne så vakre greske kvinnelige navn:
- Akrivi er streng.
- Anti eller Antus - en blomst.
- Kiveli - i antikken var populær i områder med intens kontakt med fønikiske navigatører (det er en hellenisert versjon av navnet til gudinnen Cybele).
- Corina er det moderniserte antikke navnet Corinna, som betyr "jente."
- Kstanti er gylden.
- Meropi - begavet med å snakke kunsten.
- Politimi - respektert av alle (eller mange).
- Harikliya - strålende glede.
Lånte navn
Etter å ha blitt styrt av det romerske riket, begynte grekerne å ta i bruk den romerske tradisjonen for navngivning. Slik er navnene Sevastiani (den kvinnelige versjonen av mannsnavnet Sebastian "kommer fra Sebastia"), Sylvia (fra latin oversettes som "skog"), Carolina ("Karls kvinne" eller "tilhører Karl"), Nataliya (muligens stammet fra kognomen Natalius, og fra det romerske navnet på juleferien - Natalis Domini).
I middelalderen tok grekerne et betydelig antall navn med tysk opprinnelse. Spesielt nysgjerrig her er historien til navnet Rose. Opprinnelig var det en kvinnelig versjon av navnet Hrodheit ("strålende eiendom, velstående"). Men senere ble opprinnelsen glemt og tenkt nytt med en orientering om det latinske navnet på blomsten - rosa.
