Et navn er det første et barn får fra foreldrene sine når de blir født. Viktigheten av dette øyeblikket i menneskers liv er stor. I dag er det ingen som argumenterer med dette. Derfor nærmer foreldre valget av navnet på barnet med alt ansvar. Dette har vært tilfelle til enhver tid. Og navnene for menn (enten russiske, georgiske eller armenske) ble valgt fra alle mennesker med spesiell forsiktighet.
Siden eldgamle tider var gutten fremtidens beskytter av klanen, dens etterfølger. Man trodde at trivselen og velstanden i familien i stor grad var avhengig av velvalgte mannlige navn. I våre liv har de fleste mennesker en tendens til å observere sine skikker og tradisjoner, derfor kunnskap om historien til opprinnelsen til etternavn og navn, kan betydningen deres være veldig nyttig.
Som kalt i det førkristne Russland
Navneordboken i det førkristne Russland var rikt og mangfoldig. Og dette er ikke overraskende. Det mest fantastiske opphavet var russiske slaviske navn. Mannlige tittelformer kan for eksempel indikere serienummeret til utseendet til barnet i familien - Tretyak, Shestak, Chetvertak og andre.
De ytre egenskapene til en person påvirket også valget av navn til ham. Fargen på hår, øyne, hud, kroppsbygning ble tatt i betraktning. Herfra kom navnene Chernysh, Belyak, Tolstoy, Sukhoi og andre.
Karaktertrekk, vaner og atferd hos barnet slapp heller ikke oppmerksomheten fra voksne familiemedlemmer. Resultatet av observasjoner av barn var utseendet på navnene Creek, Scriaba, Nesmeyan, Bulgak (rastløs).
Totemiske oppfatninger av de gamle slaverne ga opphav til spesielle navn. Mannlige russiske kallenavn kunne indikere navn på ærverdige dyr og planter, for eksempel Ulv, Bull, Hvetegras, Sorrel.
Hva heter barna?
I det førkristne Russland kunne ordene som folk ble kalt indikere tidspunktet for fødselsår for barnet, hans ønskede eller uønskede utseende i familien. Troen på at en persons navn er i stand til å avverge onde ånder, kan også påvirke valg.
Håndverk, sosial status, opprinnelse, ønsket om å bo sammen med naboer i vennskap og harmoni - alt kunne gjenspeile ordet som babyen ble kalt. I denne forbindelse kan listen over slaviske navn i det moderne mennesket føre til et smil. Og noen ganger kan vi ikke engang forstå hva som ledet våre forfedre.
Historikere kjenner mange førkristne navn. Menns (russiske, gamle slaviske, gamle russiske) titler - Zhdan, Peresvet, Bogdan, Nezhdan, Veshnyak, Nemil, Tugarin, Chudin, Tatar - ble også mye brukt blant folk fra den tiden. Og dette er ikke hele listen.
Det var få begrensninger i valg av navn. Men de var det fremdeles. Dette gjaldt først og fremst navnene på Rurik-dynastiet. Hver av grenene hadde et bestemt sett med titler som oftest ble båret av representanter for denne spesielle familien.
Navnene på den herskende adelen skilte seg i lyd fra ordene som vanlige mennesker kalte. De hadde en dobbel base og bar en viss semantisk belastning. For eksempel hadde navnene Vladimir, Svyatoslav, Yaroslav, Svyatopolk, Vsevolod en forhøyet mening og indikerte makt, tapperhet og ære.
Mange tror at Oleg, Igor og Gleb er russiske mannsnavn. Men denne oppfatningen er feil, siden de var lånt fra de skandinaviske språkene og den gang hadde en veldig bred distribusjon. De kunne bæres av representanter for adelige familier, så vel som deres etterkommere.
Kristne navn
Hvordan var de? Innen kristendommen ble adoptert i Russland var det et etablert system med navn som hadde dype historiske røtter. Men ortodoksi krevde underkastelse av de nye reglene og normene.
Navnet ble gitt til den personen som ble født av kirken, ved hjelp av en spesiell månedskalender, som ble kalt de hellige. Det ble tatt med prøver for å ta tak. Barn ble oppkalt etter de hellige martyrene som forherliget den kristne tro. Så foreldrene påvirket ikke valget for mye.
Ved dåpen fikk hver person et nytt navn til ære for en bestemt helgen. Det ble offisielt for alle. Presten ga foreldrene valget om bare de navnene som var på bursdagen til barnet.
Det antas fortsatt at den helgen, hvis ære personen blir navngitt, er hans beskytter og beskytter for livet.
Mannlige navn russisk-ortodokse, så vel som kvinnelige, har en annen opprinnelse. Noen av dem kom fra det greske språket, andre har jødiske, romerske, latinske røtter. I de nasjonalitetene der navnene kom fra, har de en viss leksikalsk betydning. For det russiske språket var lyden deres uvanlig, provoserte noen ganger fiendtlighet, latterliggjøring.
Noen av navnene finnes hyppigere i hellige enn andre, derfor brukes de mest, for eksempel Vasily, Alexander, Andrey. Noen av prøvene for kritikk av spedbarn ble helt glemt på grunn av deres sjeldne bruk.
Nye og gamle navn
I lang tid ble tradisjonen bevart i Russland. I følge henne hadde en mann to navn - den ene tjenestemannen, mottatt ved dåpen, og den andre, som ble brukt i hverdagen. Dette skyldtes det faktum at hver familie, familie hadde visse skikker når de kritiserte barn. Ekko av denne tradisjonen kan vi observere i vår tid.
I tillegg var det vanlig i familien å hedre de eldste - deres autoritet ble ansett for å være uten tvil. Forfedrene bar førkristne navn, og dette krevde respekt fra de yngre medlemmene i familien. Derfor tok det mer enn hundre år for folkelivet fra gamle slaviske navn. I dag er det mange av oss som til og med har vanskelig for å forestille seg hva de var.
Deretter begynte mange gamle slaviske navn å bli brukt som etternavn.
Tre former - folkemusikk, litteratur, kirke
I historien til dannelsen av russiske navn er det en periode hvor det samtidig var tre former. Hver av dem hadde en bestemt innflytelse på visse grupper av landets befolkning.
De fleste av navnene var de som fortsatte å brukes av menneskene i hverdagen, det vil si førkristne mønstre. Noen ganger ble de funnet i dokumenter. Denne praksisen ble eliminert ved et spesielt dekret av Peter I, som uttalte at det eneste riktige navnet anses å være det som ble gitt til en person av kirken under dåpsseremonien.
På XVII århundre påvirket alvorlige forandringer den ortodokse kirken. Patriark Nikon bestemte seg for å rette opp unøyaktighetene som fantes i bøkene hennes. Rettelser ble også gjort til de hellige.
Innovasjoner brakte mye forvirring over normene for uttale og bruk av kristne navn som var blitt etablert på den tiden. Og da ble de allerede betraktet som litterære.
Gamle (russiske) mannsnavn gjennomgikk også visse endringer. For eksempel var Ivan, kjent for oss, tidligere John. De menneskene som ble kalt Kasyans begynte å bli kalt Kassians. Danil forvandlet til Daniel, Sergey til Sergius, Alexei til Alexia.
Som historien viser, fikk ikke nye kristne navn rot hos folket. De ble bare brukt i ordforråd i kirken.
Full og kort form for klager
Hvordan er de? Tilstedeværelsen av en kort og fullstendig form for navnet snakker om originaliteten til det russiske språket. For mange nasjoner er dette uakseptabelt. Den fulle formen for navnet brukes i offisiell tale, i dokumenter. For daglig bruk av husholdningen er slike navn ikke alltid praktisk, siden de har en lyd som ikke er karakteristisk for det russiske språket. For eksempel Alexander, Peter, George og andre.
Den korte formen til navnet ble dannet fra det fulle, men lyden er tilpasset det russiske språket. Så det er mer praktisk for oss å uttale og oppfatte. Den korte formen brukes i uformell tale, brukt av mennesker som er i et vennlig, familiemessig, nært forhold.
Gamle mannlige russiske navn hørtes ut på en ny måte. Vi bruker dem fortsatt - dette er Sasha, Seryozha, Petya, Natasha, Olya, etc.
Diminutive og kjærlige navn
Uten dem kan vi ikke forestille oss oss selv og våre kjære. En spesiell gruppe i det russiske språket var sammensatt av små, kjærlige og andre navn som hadde en emosjonell fargelegging. Disse prøvene kan ikke være nøytrale. De uttrykker en viss holdning fra en som henvender seg til en person. Derfor er bruken av dem begrenset. Under offisielle forhold er scoring av slike navn fullstendig utelukket.
Hva skal jeg navngi den nyfødte?
På den tiden da russiske mannlige navn på barnet ble tilbudt av kirken, var mangfoldet deres ikke stort. Ordet som en person ble kalt, var helt avhengig av den helgen som ble født eller døde den dagen babyen ble født.
I dag er kjekke mannlige navn (russisk, utenlandsk), som har et gammelt opphav og er helt nye, "fritt tilgjengelig" for foreldre når de velger alternativet for å kritisere den fødte gutten. Ingen påvirker valget deres.
Du trenger bare å tenke på det faktum at dette navnet vil bli et slags telefonkort til en person i hele sitt liv. Med det skal barnet være komfortabelt, det skal glede ham og forårsake stolthet. Og guttens navn vil en dag bli grunnlaget for et mellomnavn for barna hans. Dette må huskes i dag, når foreldre blir møtt med et vanskelig valg.
Sjeldne og fasjonable navn
Det kan bemerkes at en viss tendens utvikler seg med jevne mellomrom når du velger en prøve for å kritisere et barn. Til alle tider var det en mote for navn. Hyppigheten av bruk av noen førte til at andre ble glemt og ble brukt ekstremt sjelden. En viss tid gikk, og navnene ble endret.
For eksempel var det tider da russiske maskuline navn (moderne og fasjonable nå) ble ansett som dissonante, lite attraktive. Dette er slike prøver som Zakhar, Yeremey, Philip, Yegor og andre. Og i dag kan du møte gutter som er stolte over at foreldrene deres kalte dem det.
Representanter for de regjerende dynastiene, litterære karakterer, fedrelandets helter og historiske skikkelser kunne påvirke mote i herrenavn. Og dette overrasker ingen.
