Ethvert språk er et veldig variabelt fenomen. Han forbedrer seg konstant, forkaster de unødvendige og ivrig aksepterer nye ord, han tilpasser seg overraskende til transportørene sine og beriker seg med nye, hittil ukjente vilkår. De fleste av de nye ordene kommer fra det engelske språket, men asiatiske land vinner sakte popularitet blant unge mennesker, hvis kultur fremdeles virker helt uforståelig for mange europeere. Japanske "anime" -tegneserier, "manga" tegneserier, korte "drama" -serier - alt dette gir mange nye ord til ungdomsslang.
Hvem er chan og kun, hvordan bæres kigurumi og hva er skjønnheten med onigiri? Det er veldig enkelt å svare på disse spørsmålene, bare dykk ned i den fantastiske kulturen i landet av den stigende sol.
Forskjell i behandling
På mange europeiske språk er det et skille mellom å adressere en mann og en kvinne, men det kommer vanligvis til uttrykk i forskjellige ord som ble brukt før etternavn (Mr. Smith og Miss Smith, Herr Crank og Frau Crank). I Asia er alt nøyaktig motsatt: De har spesielle suffikser som ikke bare indikerer kjønn, men også sosial status, plasseres etter samtalens navn eller etternavn. “Chan” og “kun” refererer nøyaktig til disse “omvendte” suffikser. I tillegg er de også reduserende partikler som understreker en god eller tvert imot forsømmelse.
For øvrig kan forskjellige tolkninger fortsatt spille en rolle her - europeerne kan ikke enes om den myke lyden "h" eksisterer på japansk eller om den bør erstattes av "t". På grunn av dette, i stedet for "chan", "chan" blir ofte uttalt, endres ikke betydningen fra dette.
Så hvem er sangene?
Slike fantastiske suffikser
Suffikset "kun" brukes vanligvis av menn eller for å referere til en mann. Men forklaringen hans er litt underlig for en europeer: dette er en vennlig holdning, men samtidig bevare en viss avstand mellom samtalepartnerne. I samme anime blir han ofte hørt i samtaler mellom klassekamerater eller venner.
Hva med chan? Hva er dette? Dette suffikset er sukkerholdig, sugende, vanligvis brukt i samtaler med noen yngre enn foredragsholderen eller lavere i sosial status, men er nær ham. Det vil si at bruken av ordet “chan” for å henvise en voksen til et barn, en fyr til en venninne, et lite barn til sin jevnaldrende (nemlig en liten!) Er ganske normalt.
Forsiktig!
Men det er alltid fallgruver. Hvem som drar er allerede klar. Men anime-fans vil merke at noen ganger i deres favorittrekke, bruker jenter dette endelsen for å referere til jevnaldrende. Hva skal jeg gjøre med dette?
Bruken av "chan" i forhold til en person med lik sosial status er faktisk uhøflig. Ikke en eneste utdannet japaner vil bruke dette endelsen med navnet på en ukjent jente eller bare en venn, fordi han vil fornærme henne med dette. Det samme gjelder å referere til gutta - for dem er det ikke bare uhøflighet, men også å understreke femininitet, kanskje til og med en viss forsømmelse fra samtalepartnerens side.
So. Chan - hva er det? Dette er et suffiks som ikke bare tillater å vise ens gode holdning, men også ydmyke en annen person - den fine linjen mellom godhet og uhøflighet er veldig lett å krysse.
Og på russisk?
Hvem er sangene og jonene på japansk, er tydelig. Men overgangen av ord fra et språk til et annet ledsages ofte av en transformasjon av deres betydning. Så for eksempel betyr ordet "nøyaktig" som i det første tilfellet høres likt på russisk og engelsk, "ryddig" og i originalen "nøyaktig". Våre suffikser har gjennomgått de samme endringene.
Og hvem er denne typen ungdom blant russisktalende land? Dette er hvilken som helst jente, det spiller ingen rolle om hun er asiatisk eller europeisk. Bare en betegnelse på et kvinnelig emne. Det er fra dette de velkjente i Runet “chans are not need” kom fra - avvisning av noe forhold til jenter. På sin side er “kun” absolutt hvilken som helst fyr.
Det er paradoksalt og interessant at hvis suffikset "chan" brukes av både ungdommer og unge mennesker av begge kjønn, så er "kun" mer vanlig blant jenter i grunnskole- og ungdomsskolealder.
