De vedvarende uttrykkene for at det russiske språket er så rikt på, gjør talen vår uttrykksfull og romslig. Takket være dem kan vi formidle tankene våre dypere og mer levende, derfor er de så verdifulle.
I tillegg har hver av dem en ekstraordinær historie. Takket være fraser, utvider vi ikke bare ordforrådet vårt. Når vi studerer dem, blir vi mer erudite, vi lærer mye om historie og litteratur.
I denne artikkelen vil vi se på det varige uttrykket "til bestefars landsby." Merk at det betyr hvor det er aktuelt. Og dykk selvfølgelig inn i historien til opprinnelsen. Selv om det mest sannsynlig er kjent for mange lesere, fordi uttrykket fremdeles er relevant og ikke utdatert over tid.
"Til bestefars landsby": betydningen av fraseologi
For å tolke dette uttrykket henvender vi oss til autoritative ordbøker. De formidler mest mulig sin mening. La oss først henvende oss til den forklarende ordboken til S.I. Ozhegova. Når han vurderte ordet "landsby" glemte han ikke å nevne uttrykket "til landsbyen til bestefar." Betydningen av fraseologi i den er "på en bevisst ufullstendig, unøyaktig adresse." Det bemerkes at uttrykket har en samtale stil.
Vi henvender oss også til en mer spesialisert ordbok - fraseologisk, redigert av Stepanova M.I. I den savnet forfatteren heller ikke den jevnlige svingen "til landsbyen til bestefar." Betydningen av fraseologi i denne ordboken er "ukjent hvor". Det bemerkes at uttrykket er ironisk.
Begge tolkningene ligner hverandre. Utvilsomt betyr uttrykket en ukjent adresse.
"Til landsbyen til bestefar": opprinnelsen til fraseologi
Etymologien for stabile uttrykk er mangfoldig. Noen vendinger er ordtak, andre er assosiert med sagn og historiske hendelser, og andre er med litterære verk.
Uttrykket vi vurderer dukket opp i 1886. Det var da historien om A. Chekhov "Vanka" kom ut. Dette uttrykket gikk derfra.
I denne triste historien skriver hovedpersonen - en foreldreløs Vanka - et brev til bestefaren. I den beskriver han sine vanskeligheter med livet med skomakeren han er knyttet til. Han ber om å hente den, husker de lykkelige øyeblikkene i livet i landsbyen. Vanka vet imidlertid ikke adressen hvor du skal sende brevet. Han skriver ganske enkelt "Til landsbyen til bestefar Konstantin Makarych." Så denne frasen dukket opp og slo umiddelbart rot.
Det er verdt å merke seg at mange husker denne hjerteskjærende historien takket være dette uttrykket. Han viser all håpløshet med den foreldreløse posisjonen. Gutten vet ikke engang adressen til hjemmet sitt og kan ikke returnere dit. Leseren forstår at Vankas håp om at bestefaren hans vil lese brevet, synd på ham og hente ham ikke vil gå i oppfyllelse. Hans ord vil ikke nå den gamle mannen, og han vil måtte leve under så vanskelige forhold videre.
