I mange århundrer har folks visdom blitt overført fra generasjon til generasjon ved hjelp av ordtak og ordtak. Og selv om denne delen av russisk folklore i dag har mistet sin tidligere popularitet, er den ikke helt glemt. Det hender ofte at hvis vi bruker et hvilket som helst etablert uttrykk, mistenker vi ikke engang at de er ordtak. Imidlertid har mange ordtak og ordtak kommet til oss endret: noen av dem har mistet slutten. Denne skjebnen har skjedd med fortsettelsen av ordtaket "to dampstøvler." La oss huske hvordan det hørtes ut i sin opprinnelige form, og også se om dette faktum påvirket betydningen som ble gitt i ordtaket fra våre forfedre.
Ordspråkets opprinnelse
Først av alt skal det bemerkes at dette ordtaket ikke helt har russisk opprinnelse. Ordet "par" i det kommer fra det latinske par, og betyr "like". Når man vet dette, kan man også gjette betydningen av ordtaket.
Lingvistere uttrykker to versjoner av opprinnelsen til fraseologi. I følge den første versjonen dukket denne frasen opp fra profesjonelle aktiviteter til skomakere. Tidligere ble sko på både høyre og venstre fot sydd nøyaktig det samme, uten noen forskjeller (så støvene er fortsatt sydd). Derav uttrykket "to dampstøvler."
I følge et annet alternativ skylder denne fraseologien sin opprinnelse til jentene som forberedte medgift. Tidligere, i "boet" til bruden, må det ha vært et par støvler laget av jenta selv. Og siden støvler også ble betraktet som støvler i Russland (V.I. Dahl definerer støvler som støvler eller sko laget av ull), gir dette opphav til den andre versjonen av opprinnelsen til ordtaket “toparestøvler”.
Hvordan slutter et ordtak?
Det er mange versjoner. Noen på nettet sier at det er flere oppfølgere til ordtaket “to støvler - et par”. Det vanligste alternativet er "begge venstre", så vel som endringene ("begge er satt på venstre fot" og så videre). Mer nysgjerrige brukere fant en versjon av ordtaket der begynnelsen ble trimmet: "Goose and loon - two boots of steam" (det er en versjon av "sandpiper and loon"). Det er til og med en versjon av “to støvler - filtstøvler”, men all denne informasjonen er feil.
Den virkelige fortsettelsen av ordtaket “to støvler med damp”
Internett som kilde til informasjon er en fantastisk ting, selv om det har en betydelig ulempe. Informasjon som legges ut på World Wide Web er ikke alltid sant. Så det skjedde med fortsettelsen av ordtaket "to dampstøvler."
Hvis du henvender deg til den mest berømte samleren av russisk folklore - Vladimir Ivanovich Dahl, for å se ut av interesse for boken hans "Ordspråk og ordtak fra det russiske folket", så kan du finne mange interessante ting. Så for eksempel slutten på populær visdom: "Kyllingen pikker", i henhold til nyliste lister over "komplette" ordtak og ordtak som har blitt spredt den siste tiden, er ordene "ja hele hagen er i kullet". I ordboken V.I. Dahl får en helt annen avslutning. Faktisk høres den fulle versjonen av denne populære aforismen helt annerledes ut: "En kylling som pirker et korn, men godt matet."
Og uttrykket: “Den som husker det gamle, det øyet er over”, i motsetning til moderne lister, er det ingen fortsettelse i det hele tatt. Dette er den fulle versjonen av ordtaket. Det er sant at det fremdeles er en versjon av ordtaket som høres ut: "Den som husker den gamle, djevelen vil dra ham i hjel."
Hvordan slutter ordtaket “to par støvler”? I følge samlingen av russisk folklore Dahl er slutten på denne folkeaforismen generelt fraværende. Men ordtaket har en begynnelse som går tapt i tid: "Den samme rare odden. To parstøvler."
Betydningen av ordtaket "to støvler med damp"
Betydningen av dette bevingede uttrykket kan gjettes hvis du vet at støvler i gamle dager var imot bast sko. Støvler pleide å bli båret bare av velstående mennesker og dandies som ønsket å bli betraktet som velstående. Derav den ironiske fargeleggingen av ordet "støvler". Dette bekreftes av ordtak som "støvler med knirk, men grøt uten smør", samt "ikke dømme i bast sko, støvler i slede" (sier en som kommer inn i hytta).
Den allment aksepterte betydningen av ordtaket er to parstøvler - “matcher hverandre”. Oftest brukes denne frasologien med ironi, noe som indikerer likheten mellom mennesker i negative egenskaper. Denne betydningen er spesielt uttalt i den moderne fullversjonen av ordtaket: "To støvler av et par, men begge igjen."
Tilsvarende med begynnelsen av ordtaket: "Odd with the Odd is the same Odd." Sam V.I. Dahl forklarer ordet “merkelig” som uparret. Og ordet "jevn" (det er jevnt) i samme Dahl tilsvarer ordet "par". Det vil si at uttrykket "merkelig og til og med det samme rare" med bruk av mer forståelige ord vil høres ut - "uparret med uparret det samme paret."
