Hvor ubehagelig for albanerne, men hjemlandet har alltid vært som historisk og geopolitisk. Selve "biografien" om denne tilstanden kan imidlertid neppe kalles ro. De syvende lidenskapene bidrar ikke til et demokratisk system, som kjennetegnet er institusjonen for presidentskapet. I Albania dukket presidentskapet først opp i det siste tiåret av forrige århundre.
I trellene for slaveri
Shkiparez (egennavn på Albania på det albanske språket) hadde i århundrer ikke noe eget statsskap. Bortsett fra, selvfølgelig, den gamle Illyria erobret av Roma. Videre, hvis det var noen statlige formasjoner, var det vanskelig å kalle dem uavhengige. Romas makt, deretter det bysantinske riket, post-bysantinske bystater, deretter de serbiske og bulgarske fyrstedømmene og kongedømmene, deretter underkastelsen av Venezia og det tilsynelatende evige åket til det osmanske riket. Hva slags demokrati er det?
Grunnene til demokratiet
Imidlertid falt kollapsen av det osmanske riket som et resultat av nederlaget i første verdenskrig det praktisk talt fredelig frigjøring av landet. Faktisk var den første lederen av Albania i 1912 Ismail Kemali, som gjorde en politisk og administrativ karriere i det osmanske riket. Han hadde ikke tittel som president, men faktisk var han som statsminister i overgangsperioden.
Kongepresident
Som et resultat av det første demokratiske valget ble Ahmet Zogu den første presidenten i Albania. Representanten for den albanske eliten, i hvis årer rant det blå blodet fra den halvlegendariske helten fra Albania Shkenderbey. Shkenderbey hadde ikke en trone, men tilsynelatende snudde blodet hodet til en etterkommer som mente at monarkiet i hans person ville være en velsignelse for Albania. Ved hjelp av russiske offiserer i den hvite garde gjorde den første presidenten et militærkupp og ble den første og eneste kongen av albanerne. Ikke desto mindre blir aktiviteten til Zog the First evaluert positivt. De interne politiske krangelene i landet avtok, og det ble dannet et tydelig utviklingsprogram som ble implementert. Akk, det albanske monarkiet endte med den italienske okkupasjonen.
Kommunister med makten
Under andre verdenskrig ble kommunistpartiet i Albania den mest aktive og aktive politiske styrken i landet. Det var hun som dannet partisan-løsrivelsene, som gradvis skaffet seg en hærstruktur. Med utvisningen av italienerne og tyskerne som kom til å inneha stillingen til tyskerne som forlot krigen, kom kommunistene naturlig nok til makten i landet. Konflikten med Sovjetunionen tvang Kommunistpartiet til å gi nytt navn til Arbeiderpartiet, hvis leder med tittelen formann for nasjonalforsamlingen ble statsoverhode. Det var bare tre av dem. De to første er veldig respekterte mennesker. Og den andre - Haji Lesha - gikk fra en nasjonal helt til et liv dømt for forbrytelser mot menneskeheten, da han ble en slags sovjetisk Beria (på bildet nedenfor Lesha blant kameratene).
Den tredje, Ramiz Aliya, var også den første presidenten i det demokratiske Albania, og var i seg selv et forsøk fra kommunist-sosialistene på å holde seg ved makten.
På jakt etter harmoni
Den vanskelige økonomiske og sosiale situasjonen i Albania lar ikke landet finne en balanse i alt. Etter alvorlig uro i landet, som førte til en politisk forandring, endret presidentene hverandre, hovedsakelig vekslende i rekkefølgen av "demokrat - sosialist." Å etablere livet i landet til det fulle er ikke mulig verken høyre eller venstre. Nå ved makten er en representant for et moderat sosialistisk parti.
Presidentliste
| Fornavn | År med liv | Perioden med | selskap | Før-president og karriere etter president |
| Ahmet Zogu | 10/10/1895 - 04/09/1961 | 1925-1928 | Ikke-partisan med monarkiske synspunkter | Til: Guvernør i Mati, guvernør i Shkoder, innenriksminister i Albania, krigsminister i Albania, statsminister i Albania. Etter: gjort et militærkupp og usurped makten med tittelen kongen av albanere. |
| Ramiz Aliya | 10/18/1925 - 7/10/2011 | 1991-1992 | Sosialistisk parti | Før: tredje formann for nasjonalforsamlingen i Albania, første sekretær for sentralkomiteen for det albanske arbeiderpartiet. |
| Sali Berisha | 10/15/1944 | 1992-1997 | Demokratisk parti | Til: leder for Det demokratiske partiet. Etter: Formann for Ministerrådet for Albania |
| Resep Meidani | 08/17/1944 | 1997-2002 | Sosialistisk parti |
Til: Dekan ved fakultet for naturvitenskap ved University of Tirana, leder av den sentrale valgkommisjonen, medlem av presidentrådet, leder av det albanske menneskerettighetsrådet, generalsekretær for sosialistpartiet. |
| Alfred Moyciu | 01/12/1929 | 2002-07 | Demokratisk parti |
Før: viseminister for forsvarsminister i Albania, forsvarsminister i Albania, rådgiver for forsvarsministeren i Albania, president for den pro-krigsblokken til den albansk-nordatlantiske forening. Etter: Medlem av Det europeiske rådet for toleranse og gjensidig respekt |
| Bamir Marsh | 04/24/1957 | 2007-12 | Demokratisk parti |
Før: Landbruks- og matminister i Albania, medlem av forsamlingen i Albania, nestleder i Det demokratiske partiet, ærespresident for Tirana fotballklubb. |
| Buyar Nishani | 09/29/1966 | 2012-17 | Demokratisk parti |
Til: Albanias innenriksminister, Albanias justisminister. |
| Ilir Meta | 24.03.1969 | siden 2017 | Sosialistisk bevegelse for integrering |
Før: Formann for Ministerrådet for Albania, utenriksminister i Albania, speaker av nasjonalforsamlingen i Albania, grunnlegger og leder av Socialist Movement for Integration Party. |
bolig
Residensen til presidenten for Albania ligger i hovedstaden Tirana.
Frem til demokratiske tider utførte følgende personer funksjonene til sjefen for Albania som en uavhengig stat.
Statsminister fungerende sjef for Albania
| Fornavn | År med liv | Perioden med | selskap | Karriere (før og etter) |
| Ismail Kemali | 01/16/1844 - 24/01/1919 | 1912 - 14 | nonpartisan | Før: Guvernør i flere balkanske byer i det osmanske riket, guvernør i Beirut, leder av den osmanske nasjonalforsamlingen, initiativtaker til uavhengighetserklæringen i Albania. |
Kongen av albanere
| Fornavn | År med liv | Perioden med | selskap | Karriere (før og etter) |
| Zog I (Ahmet Zog) | 10/10/1895 - 04/09/1961 | 1928 - 39 | nonpartisan | Til: se presidentene. |
Formann for presidiet for nasjonalforsamlingen i Albania (sosialistisk periode)
| Fornavn | År med liv | Perioden med | selskap | Karriere (før og etter) |
| Omer Nishani | 5.02.1887 –26.05.1954 | 1946-1953 | Albansk Arbeiderparti | Til: leder for Det antifascistiske rådet, utenriksminister i Albania. |
| Haji Lesha | 10/19/1913 - 01/01/1998 | 1953-1982 | Albansk Arbeiderparti | Før: kommandør for den nasjonale frigjøringshæren i Albania, tildelt tittelen Folkets helt, innenriksminister i Albania. Etter: dømt til livsvarig fengsel for forbrytelser mot menneskeheten, løslatt av helsemessige årsaker. |
| Ramiz Aliya | 10/18/1925 - 7/10/2011 | 1982-1991 | Albansk Arbeiderparti | Se i presidentene. |
