Den største organisasjonen i verden, som forener nesten alle verdens land, i nesten sytti år har vært hovedplattformen for dialog og en plattform som du kan gi ditt budskap til verden med. Til tross for hard kritikk av FNs medlemslands organisasjons effektivitet, er det ikke noe mer omfattende verktøy ennå.
forhistorie
Den andre verdenskrigen pågikk fremdeles, da representanter for 26 land i verden samlet seg og forpliktet seg på vegne av sine stater til å fortsette kampen mot landene i nazi-koalisjonen. I sluttdokumentet til dette toppmøtet ble uttrykket "FN", myntet av USAs president Franklin Roosevelt, først hørt.
Høsten 1944, på en konferanse i Washington i Dumbarton Oaks Mansion, diskuterte representanter fra USA, Storbritannia, USSR og Kina muligheten for å opprette en global organisasjon. De viktigste konturene ble avtalt, foreløpig ble enige om målene, strukturen og funksjonene til deres avkom.
I februar 1945 kunngjorde lederne for anti-Hitler-koalisjonen på et møte i Jalta sin faste intensjon om å etablere en universell internasjonal organisasjon som vil opprettholde fred og sikkerhet.
fundament
Nesten umiddelbart etter at krigen var slutt, samlet delegater fra 50 land seg på en konferanse om opprettelsen av en internasjonal organisasjon som skulle dekke alle land i verden. I løpet av tre måneder utviklet de og ble enige om et charter med 111 artikler, som ble signert 25. juni.
Polen regnes også som en av grunnleggerne, selv om dets representanter ikke deltok i konferansen. Landet hadde ennå ikke en universelt anerkjent regjering, det var to av dem - den ene i London, den andre i Lublin. Som et resultat ble charteret den 24. oktober 1945 signert av den pro-sovjetiske regjeringen. Og listen over FNs medlemsland er fylt på med 51 stater.
Om organisering
FN er den eneste globale koalisjonen som tar for seg spørsmål om internasjonal sikkerhet og fred, og utviklingen av samarbeid på det økonomiske, sosiale, kulturelle og humanitære området. Alle FNs medlemsland utfører aktiviteter på forskjellige felt: fra fredsspørsmål til problemer med mangel på drikkevann. FN har oppnådd betydelig suksess på det humanitære området - en rekke økonomiske og humanitære programmer for å hjelpe mindre utviklede land har reddet tusenvis av liv.
Mål og mål
Organisasjonens viktigste oppdrag er å sikre internasjonal sikkerhet, respekt for menneskerettigheter og fredsbevaring. FN har vært involvert i å løse og avslutte mange væpnede konflikter og internasjonale kriser: Karibien-krisen (1962), Iran-Irak-krigen (1988), borgerkrigen i Afghanistan (1979-2001) og mange andre lokale konflikter. Totalt deltok organisasjonen i opphør av mer enn 61 trefninger.
FN holder fora og konferanser om alle viktige samfunnsøkonomiske spørsmål der løsningsstrategier diskuteres og utvikles. Det arbeides mye for å få bukt med problemene med industrialisering i utviklingsland, forbedre miljøet og hjelpe flyktninger.
struktur
I organisasjonen definerer charteret seks hovedorganer som sikrer dens funksjon. Systemet inkluderer også femten institusjoner, for eksempel Verdens helseorganisasjon, flere programmer og organer. Hoveddeliberative og beslutningsorgan som inkluderer alle FNs medlemsland er generalforsamlingen. På møtene i organisasjonens hovedkvarter i New York blir det diskutert alle internasjonale spørsmål. Et permanent politisk organ er sikkerhetsrådet, som skal sikre opprettholdelse av fred. Alle spørsmål om koordinering av aktiviteter i sosiale og økonomiske spørsmål blir tildelt Det økonomiske og sosiale råd. Forstanderskapsrådet behandler de elleve territoriene som er kontrollert av andre land. En internasjonal domstol løser tvister mellom stater. Sekretariatet, under ledelse av generalsekretæren, sikrer arbeidet til alle andre organer.
Sikkerhetsrådet
Den viktigste fredsmyndigheten i verden består av 15 medlemmer, inkludert fem faste medlemmer. Faste medlemmer (Russland, USA, Storbritannia, Frankrike og Kina) kan nedlegge veto mot enhver beslutning som blir foreslått for stemmegivning. Ikke-faste medlemsland i FNs sikkerhetsråd velges for en toårsperiode. Rådet kan beslutte å innføre sanksjoner, for eksempel mot Iran, og til og med tillate bruk av makt, slik tilfellet var under Koreakrigen (1950-1953).
Hvem kan melde seg inn i FN?
For å være med i organisasjonen må du være en internasjonalt anerkjent stat. Enhver fredselskende stat som anerkjenner organisasjonens charter og er klar til å oppfylle forpliktelsene som blir pålagt ved medlemskap, kan bli et medlemsland i FN. Et annet vilkår for opptak er at organisasjonen selv bestemmer om kandidaten kan oppfylle forpliktelsene som den påtar seg.
Opptak av nye FN-medlemsland skjer etter anbefaling fra Sikkerhetsrådet, som Generalforsamlingen bør godkjenne ved vedtak. Når de stemmer i sikkerhetsrådet, trenger et kandidatland ni av femten stater for å stemme for det. Etter å ha mottatt en anbefaling overføres saken til generalforsamlingen, der resolusjonen om adopsjon skulle få to tredjedeler av stemmene. Dato for opptak er den dagen vedtaket om inkludering i FNs medlemsland vedtas.
Det er også observatørstatus, som kan oppnås av både anerkjente og delvis anerkjente stater og statslignende enheter. Vanligvis nytes denne retten før du blir medlem av fullverdige medlemmer (som Japan og Sveits), eller hvis de ikke har den lovlige muligheten til å bli medlem (som for eksempel Palestina Liberation Organization). Observatørstatus kan oppnås i generalforsamlingen etter mottak av et flertall av stemmene.
