En så interessant disiplin, som sosiolingvistikk, begynte å utvikle seg raskt den siste tiden. Det er i kontakt med andre filologiske grener. For eksempel vurderer lingvistikk samfunn og språk i rammen av flere underordnede fagområder: psykolingvistikk og etnolingvistikk.
Sosiolingvistikk fokuserer på sammenhengene mellom menneskelig tale og samfunn.
Hva kan være og innenfor hvilke aspekter er disse
forholdet? Språk og samfunn er uløselig knyttet sammen. Vi snakker ofte om tale og samfunn som om de er avhengige av hverandre, men i virkeligheten er det en holdning til innflytelse. Samfunnet kan åpenbart eksistere uten språk, som det for eksempel fremgår av bestander av maur, bier, aper. Det omvendte fenomenet blir imidlertid ikke observert. Språk og samfunn er betinget av hverandre: det er åpenbart at førstnevnte ikke kan eksistere uten sistnevnte. Dessuten er det forskjellige teorier om opprinnelsen til tale og språklig mangfold, hvorav mange ikke har stått tidens prøve eller ikke har funnet vitenskapelige bevis. Dette er religiøs teori eller interjeksjonsteori. Andre viktige aspekter ved å studere problemene med "språk og samfunn" er sosial lagdeling av tale, språkpolitikk, tospråklighet, flerspråklige samfunns funksjon og språkmodifikasjoner.
Ta for eksempel funksjonelle talestiler. Valget av en bestemt måte å uttrykke tanker og følelser på, bestemmes av sosial status og kommunikasjonssituasjon. Når vi adresserer tjenestemenn med en forespørsel til en institusjon, er vi forpliktet til å bruke en offisiell forretningstil der alle konstruksjoner er så objektive og depersonaliserte som mulig, der følelsesmessig fargede ordforråd eller muntlige uttrykk ikke er tillatt. Hvis vi prøver å kontakte sjefen i samme stil som vi skriver, sier, SMS-meldinger til en venninne, eller i det minste bare “til deg”, er det lite sannsynlig at karrieren vår vil utvikle seg under hans ledelse.
Hvis vi skriver en uttalelse, begjæring, attest eller til og med et sammendrag i vers, vil de i beste fall le av oss og avvise dokumentet og ikke vil vurdere det, fordi "det er ikke akseptert å skrive slik." Dermed bestemmer kommunikasjonssituasjonen valget av bestemte språkmidler. I tillegg har språk og samfunn visse sammenhenger både når det gjelder faglige egenskaper, etniske og territorielle. Hvis sosiolekter (for eksempel sjargong av fanger eller argo-programmerere) først og fremst vurderer vokabularet til en viss sosial eller profesjonell gruppe mennesker, studerer dialektologi tale ut fra territoriell begrensning.
På russisk er det nordlige, sørlige dialekter, urale dialekter. Andre språk har også visse dialekter, noen ganger betydelig forskjellige fra det "litterære språket." Etnolingvistikk vurderer språk og samfunn ut fra nasjonalt mangfold. Det er dette området i språkvitenskapen som tar tak i problemene med "globalisering" og relaterte spørsmål. For eksempel funksjonen til "pidgin-språk" eller kreolske dialekter som oppstår når store etniske grupper lærer språket til en annen gruppe i en "forenklet" og forvrengt form.
Språkens rolle i samfunnet, som kjennetegnes av nasjonal heterogenitet, hører også til etnolingvistikkens oppgaver. I en tid med mer og mer intensiv blanding av etniske grupper, mer og mer aktiv opprettelse av interetniske ekteskap og familier, kommer problemene med tospråklighet frem. Europeiske land prøver på statlig nivå å støtte språklig mangfold, inkludert fremme av sjeldne og truede språk. I Polen kan du for eksempel studere og bestå det kashubiske språket som eksamen for et modningsbevis, bøker og tidsskrifter blir publisert på det. I Tyskland støtter de studiet av det øvre Luzhitsky-språket, i Spania - det katalanske språket.
Ideelt sett bør språkpolitikken til stater og deres foreninger (for eksempel EU) være basert på objektive data fra lingvister som håndterer problemene med "språk og samfunn", akkurat da kan det være opartisk og demokratisk. Historien kjenner mange eksempler på undertrykkelse av nasjonal identitet, kulturell identifikasjon. Dette er tvangsplanting av russisk språk, for eksempel i Polen under tsaristiden, og tysk under andre verdenskrig. Ethvert forbud mot bruk av morsmål fører til en sterk protest blant befolkningen, noe som til slutt fører til sosial omveltning, opprør og styrking av makten. Samtidig bidrar den frie utviklingen av nasjonal kultur, uløselig knyttet til språket, til styrking av demokrati og stabilisering.
