Ikke rart at det russiske språket kalles stort og mektig. Dets konstituerende ordforråd er ekte rikdom. Og de ekte diamantene midt i all denne prakt er uten tvil utallige formspråk. De beriker, dekorerer og gjør samtale og litterær tale spesielt uttrykksfulle.
Betydningen av fraseologi
Mens vi utveksler kommentarer med hverandre, legger vi noen ganger ikke merke til at vi bruker et eller annet stabilt uttrykk i samtalen, de er så organisk innskrevet på språket. Og det mest interessante er at når vi uttaler folkekriterier eller bokfraserologier, tenker vi nesten ikke på deres indre betydning. Og enda mer over opprinnelsen. Og hvis noen plutselig spurte om hva uttrykket “hund i krybben” betyr, ville det ikke umiddelbart blitt funnet hva de skulle svare på. Selv om det brukes ganske ofte.
En av de fraseologiske ordbøkene forklarer betydningen av formspråket på denne måten: det betegner en situasjon der noen ikke lar en annen bruke et objekt, ting, holdning, mulighet, som i seg selv er helt unødvendig. Det er en vane å bruke denne frasen, selvfølgelig, med en avvisende tone i forhold til personen. Imidlertid kan det brukes selv når det snakkes om en gruppe mennesker, et sosialt kollektiv og til og med en hel stat. Og betydningen av den er gjennomsiktig: når alle disse enhetene eier noe, men de selv ikke bruker det og ikke lar andre gjøre det.
Historien om opprinnelsen til uttrykket "hund i krybben"
Først av alt, samtidige husker en TV-film med det navnet. De er sikre på at det er fra ham man må danse for å avgjøre hva uttrykket “hund i krybben” betyr.
Noen vil huske at båndet ble skutt på komedien Lope de Vega. Men ikke alle vil forstå av hvilken grunn både kilden og filmen “Dog in the Hay” er så kalt. Betydningen vil bli tydelig når vi får vite om opprinnelsen til dette uttrykket, som det er to synspunkter på.
I følge det første går det tilbake til den anonyme fabelen til Aesop. Den viser til en hund som har slappet av i høyet og knurrer truende mot hestene som vil henvende seg til ham. "Vel, en skamløs skapning, " kunne ikke en hest stå. "Og du spiser ikke hø, og du slipper oss inn." Fra denne moralen er avledet: lever, sier de, og lar andre leve.
Den andre oppfatningen går inn i russisk folklore. Det antas at dette er en avkortet form for ordtaket: "Hunden ligger i krybben, spiser ikke og gir ikke storfe."
synonymer
Etter å ha funnet ut hva uttrykket “hund i krybben” betyr, kan man lett finne stabile fraser med lignende betydning. Dette kan omfatte uttrykket "verken meg selv eller den andre": "Vel, hva, kompis, bestemmer du deg for denne dachaen? Det er nødvendig å gjøre noe, og da - verken for seg selv eller andre. ” I denne situasjonen er det aktuelle uttrykket passende.
Slike fraseologiske enheter med en forklaring på en lignende situasjon som "Jeg selv vil ikke gi noen forbannelser, og jeg vil ikke gi den til en annen, " har nøyaktig den samme betydningen med "en hund i krybben". Og indirekte: "Det er vanskelig å bære, men det er synd å kaste den bort."
For øvrig kan en lignende parallell spores på andre europeiske språk, noe som gjør at vi kan gjøre en antakelse om det eldgamle opprinnelsen til bildet av en hund i høyet som en slags standard for grådighet, grådighet og en uvennlig holdning til andre mennesker.
Så, engelske fraseologiske enheter (som) hunden i krybben (bokstavelig oversettelse “hund i en krybbe”), så vel som franske n'en mange pas et n’en donne pas (“den spiser ikke og den gir ikke”), og le chien du jardinière ("gartnerhunden"), har samme betydning som vår "hund i krybben."
motsetninger
Som regel er fraseologiske antonymer mye mindre vanlige enn for eksempel synonymer. Antonymer-idiomer, det motsatte i betydningen hva uttrykket “hund i krybben” betyr, er ikke fastgjort i moderne ordbøker for det russiske språket.
Mer eller mindre i en viss sammenheng er uttrykket “så mye du vil” lik i betydningen: “Så Vanka sier det: trenger jeg virkelig alt dette? Ta så mye du vil. ”
Med en liten overdrivelse kan man anse uttrykk fra apostelen Jakobs brev: "All å gi er bra."
