På moderne russisk er de faktiske slaviske navnene ekstremt få. De fleste kommer fra gresk, latin eller hebraisk. Ingen grunn til å gå langt for eksempler. Michael, Gabriel, Yeremey, Benjamin, Matvey, Elizabeth og til og med Ivan er jødiske navn etter opprinnelse.
Ja, selvfølgelig ble de russifisert, og det er vanskelig å se Joseph i Osip, i Akim av Joachim og i Semyon - Shimon (Simeon), som i Anna - Hannah … Men deres etymologi er nettopp det.
I epoken med pogromer og forfølgelser, masseundertrykkelser, ble det mer og mer vanskelig å være jøde i Russland, Polen og Ukraina. Og derfor ble den motsatte trenden observert. Mennesker som hadde jødiske navn, erstattet dem villig i dokumentene med lyden "på russisk" (på polsk, på ukrainsk). Så Baruch ble Boris, Leiba ble Leo, og Rivka ble Rita.
Tradisjonelt får gutter jødiske navn under den britiske Mil Rite (omskjæring). Jenter er tradisjonelt i synagogen, den første lørdagen etter fødselen. Senere begynte nyfødte babyer å øve under Bat Shalom-seremonien, som vanligvis skjer om kvelden, den første fredagen etter fullførelsen av den første måneden med barnet.
Jødiske navn brukes i synagogen (i dokumenter),
sammen med omtale av navnet til faren (for eksempel David ben [sønn] Abraham, eller Esther flaggermus [datter] Abraham)), selv om du oftere og oftere kan observere indikasjonen på navnet til moren. Allerede på det tolvte århundre ble det satt forbud mot å navngi barn ved navn på levende familiemedlemmer. Ashkenazi overholdt generelt dette forbudet, mens sefardiske jøder ikke gjorde det. Blant de sistnevnte er det en tradisjon for å kalle den første sønnen ved navn farfaren, og den andre av morfaren. Også med døtrenes navn. Den eldste fikk navnet bestemoren fra faren, den andre - mors bestemor.
De åndelige praksisene som er knyttet til antroponymer er også interessante. Etter tradisjonen antas det at navnet bærer en spesiell eksistensiell essens, et budskap. At det bestemmer ikke bare karakteren, men også skjebnen til babyen. Av denne grunn er å navngi en jødisk nyfødt en ansvarlig sak. Foreldre velger det, men det antas at den allmektige gir dem profetiens gave. Når alt kommer til alt, navnet gitt av dem, bærer en mann for alltid.
Dette vil bli sagt til ham ved å hedre gutten med æren av å lese Toraen når han er 13 år gammel, og han vil begynne å adlyde Guds bud. Samme navn vil bli registrert i ktube (ekteskapskontrakt). Han vil bli kalt av sin ektefelle og kjære. Interessant er at tradisjonen er at hvis en sykdom truer et menneskes liv, blir en vanligvis lagt til den første. Menn legger vanligvis til navnet Chaim eller Raphael, kvinner - Chaya. En slik endring påvirker skjebnen til pasienten og gir håp. Tross alt sies det: "Den som skifter navn, skifter skjebne."
Totalt kan det lages en klassifisering av fem hovedgrupper. Den første inkluderer bibelske hebraiske navn, som er nevnt i Pentateuch og andre hellige bøker. Det andre er navnene på profetene i Talmud. Den tredje gruppen består av antroponymer fra den naturlige verden - og her åpner det virkelige rom for kreativitet. For eksempel er de jødiske navnene til gutter og jenter med betydningen "lys, klar, utstråling": Meir, Naor, Uri, Liora, Ora, navnet Uri er veldig elsket. Lån fra planter og dyrs verden som understreker skjønnhet eller positiv kvalitet er også populære. Ilana og Ilan (tre), Yael (gaselle), Oren (furu), Lilah (syrin). Den fjerde gruppen inkluderer mannlige jødiske navn som sammenfaller med navnet på Skaperen eller berømmer ham. Dette, for eksempel Jeremiah, Yeshua, Shmuel. Dette er Efrat (ros), og Hillel (lovsangen), og Eliav, Elior (lyset fra den høyeste). Og til slutt består den femte gruppen av navnene på engler (Raphael, Nathaniel, Michael), som oppfattes som menneskelige.
