For å følge med på hendelser som skjer i verden og forstå politiske prosesser, bør man forstå strukturen til eksisterende myndigheter i nær og fjern utlandet. En av de mest ambisiøse foreningene er Den europeiske union, og funksjonene til enheten først kan forstås.
Hva er EU-kommisjonen?
Enhver stat eller forening av stater må styres. Kontrollen over aktiviteter i Den europeiske union utføres av en kommisjon, som ikke bare er det høyeste utøvende organ, men som også har retten til lovgivende initiativ. Målet med eksistensen av denne myndigheten er å overvåke overholdelsen av traktater og rettsakter, implementere Europa-parlamentets beslutninger og utvikle nye lovforslag.
Arbeidsprinsipper
Kommisjonen for Den europeiske union består av tjuefire medlemmer, som også kalles kommisjonærer. Hver av dem representerer et eget medlemsland i foreningen der han ble valgt i den nasjonale regjeringen.
I en periode som varer i fem år blir medlemmene imidlertid helt uavhengige av landet og handler utelukkende i EUs interesse. Det er kontroll over valg av kommisjonærer. Det blir utført av Europaparlamentet, som godkjenner hvert forslag til kandidatur foreslått av Ministerrådet. Medlemmene av kommisjonen er ansvarlig for foreningens forskjellige aktiviteter, for eksempel knyttet til spørsmålet om forbindelser med tredjeland. Hver av dem er sjef for en bestemt enhet kalt Generaldirektoratet.
Europakommisjonens aktiviteter
Arbeidet med denne myndigheten er en integrert del av EUs arbeid. Lovene som EU-kommisjonen utvikler blir behandlet av rådet som fører tilsyn med prosessen. I tillegg overvåker organet gjennomføringen av forskjellige rettsakter, og kan i tilfelle brudd, anvende en rekke sanksjoner. Noen ganger er resultatet en anke til EU-domstolen. EU-kommisjonen kan treffe uavhengige beslutninger innen landbruk, transport, innenlands markedsaktivitet, konkurranse og miljøvern. Hun er også involvert i fondsstyring, budsjettkontroll og opprettelse av et nettverk av representasjonskontorer utenfor EU for å utføre diplomatiske funksjoner. For arbeid har kommisjonen ukentlige møter i Brussel hovedkvarter. Hennes offisielle språk er engelsk, fransk og tysk.
Organisasjonens opprinnelse
EU-kommisjonen, FN eller NATO vises daglig på internasjonale nyheter. Men nylig eksisterte ikke mange av disse organisasjonene. Så den første versjonen av det høyeste styrende organet i Europa var en kommisjon opprettet i 1951. Dens medlemmer representerte landene i European Coal and Steel Association, og Jean Monnet var formann for institusjonen. Offisielt begynte kommisjonen arbeidet 10. august 1952. Da lå hovedkvarteret i Luxembourg. I 1958, som et resultat av de romerske avtalene, oppsto nye samfunn. Den økonomiske kommisjonen for Europa av det nye alternativet kontrollerte kornprisene og deltok i forhandlingene om tariffer og handel. Med hvert nye trinn i EUs utvikling, ble prinsippene for arbeidet til de øverste organene endret, og organisasjonens politikk og struktur ble ofte bestemt av styrets leder.
Bidrag fra Jose Barroso
EU-kommisjonen har vært en del av EUs styringsstruktur helt fra begynnelsen av sin eksistens, men det moderne formatet av arbeidet dukket opp for bare noen få år siden. I 2004 ble Jose Manuel Barroso styreleder, hvis arbeid ble avgjørende for utviklingen av kroppen. Han møtte visse problemer med å danne sammensetningen av nye medlemmer på grunn av opposisjonsprotester. Som et resultat ble EU-kommisjonen begrenset av antall kommisjonærer - tidligere kunne store stater sende flere representanter samtidig, og endringene innebar etablering av likhet mellom alle land i unionen. Under Lisboa-traktaten, utviklet under kontroll av Barroso, ble antall medlemmer fast på et konstant tall på tjueseks representanter: en fra hver stat, pluss en representant for Union for Foreign Affairs and Security Policy fra makten som ikke fikk sete. Deretter endret EUs størrelse seg, noe som førte til endringer i det nåværende antallet tjuefire personer.
