Når Mikhail Antonov riktig bemerket: "Journalister er ikke født, blir de det." Denne frasen er perfekt for sin egen biografi. Når han tross alt var ganske ung, kunne han ikke en gang forestille seg at han i fremtiden ville bli en av de mest berømte nyhets-TV-presentatørene i Russland.
Mikhail Antonov: en biografi om de første årene
Mikhail Nikolaevich Antonov ble født i Moskva 11. april 1972. Moren hans jobbet som ingeniør, og faren tjenestegjorde i etterretning. Som barn skrøt Mikhail ofte av farens yrke, siden militæret for de sovjetiske barna var beslektet med superhelter. Far har alltid vært et eksempel for en gutt, og selv i dag prøver en journalist å holde seg til de samme moralske prinsippene som sitt idol.
Når det gjelder Mikhail Antonov selv, var han veldig begavet innen humaniora. Det var sant at den eksakte disiplinen var veldig vanskelig for ham, og derfor skinnet tydeligvis ikke gullmedaljen for ham. Men den unge mannen så fremtidens yrke ganske tydelig - han ønsket å bli historiker. Alle forsøk på å komme inn på Det historiske fakultet var imidlertid en fiasko for Antonov. Og alt som var igjen for ham var å melde seg inn i hæren.
Ulykke eller skjebne?
Etter demobilisering vurderte Mikhail Antonov seriøst fremtiden hans. Først ønsket han å prøve igjen å komme inn i historikeren, men vennene hans snakket ham ut av det. Som det viste seg, i disse årene var ikke dette yrket etterspurt, og kunne derfor ikke gi en god inntekt. De samme menneskene rådet Antonov til å gå inn i Moskva statsuniversitet, og rettferdiggjorde dette med at journalistikken nå får fart.
Som et resultat, i 1993, gikk Mikhail Antonov fremdeles inn i journalistikkavdelingen ved Moskva statsuniversitet. Deretter mestret han ikke bare det nye yrket, men ble også forelsket i hele sitt hjerte. Dessuten var han, som Antonov selv sier, veldig heldig med lærerne. Spesielt Anna Kachkaeva, en kjent journalist fra Radio Liberty, ble hans viktigste inspirator.
