Usbekiske kvinnelige navn har en sammensatt antroponym struktur. Opprinnelsen til kallenavn, deres tolkning og funksjoner ved bruk - alt dette er av betydelig interesse for forskere.
Det antas at alle forskjellige navn på en gitt nasjonalitet kan deles inn i to grupper:
1. Dannet som et resultat av lån fra den arabiske kulturen.
2. Original usbekisk, eller såkalt nasjonal.
I den arabiske kulturen er jenter blide og vakre skapninger som er ansvarlige for komfort i huset og holder ildstedet. Som et resultat av gjensidig innflytelse var den samme holdningen til kvinnene forankret i den usbekiske kulturen: i navnelisten er det ofte referanser til jentens ønske, hennes skjønnhet og karakter, hennes sjarmerende utseende, etc. I tillegg hadde det nære forholdet til det arabiske folket og religionen islam også innvirkning på de usbekiske navnene (kvinnelige). Vanlige kallenavn er navnene til de tilknyttede profetene og andre berømte kvinner.
Navnene på den nasjonale gruppen har en melodisk og mild lyd og metafor. Et eksempel på slike kallenavn kan være de vakre usbekiske kvinnelige navnene Altyngul og Gulchehra, som sammenligner jenter med utsøkte blomster.
Likevel er mange kallenavn kjent, som er lånt fra forskjellige sagn og eventyr, adoptert fra kjente personligheter som er notert på historiens sider.
Det er også rettferdig å utskille en spesiell gruppe, som inkluderer usbekiske navn (kvinne), som betyr navnene på planter og dyr. Slike kallenavn finnes ofte tidligere, men brukes sjelden i dag, og derfor regnes de ofte som sjeldne navn.
Et annet trekk ved den usbekiske nasjonaliteten er skikken å erstatte kvinnelige kallenavn med mannlige i håp om at en gutt vil dukke opp i familien. Det ser ut til at dette er tradisjoner fra antikken, men selv i dag forekommer noen ganger slike tilfeller.
Moderne usbekiske navn (feminine) har ofte i strukturen slike partikler som -hum, -ohm, -ok og -nur. Hver av dem snakker om skjønnheten til jenta, hennes renhet og renhet, kaller henne skjønnheten og besitteren av det indre lyset som skjenker det mennesker.
Skikkene til navnet på det usbekiske folket er forankret i antikken. Et eksempel på slike tradisjoner som har kommet fra dypet av århundrer, kan betraktes som at kallenavnet til barnet ikke er valgt av foreldrene til babyen, slik det er vanlig i europeiske land, men av foreldrene til mannen, det vil si farfar og bestemor. Ofte får nyfødte jenter usbekiske navn (kvinne) som oldemødrene deres hadde på seg.
Det er også mange funksjoner assosiert med å adressere jevnaldrende eller den eldre generasjonen, kvinner eller menn. Når du for eksempel refererer til eldre eller overordnede personer, bør du bruke partikkelen "aka" (for menn) eller "opa" (for kvinner), som ligger etter hovednavnet.
For tiden har interessen for muslimsk skrift - Koranen - gjenopplivet, i forbindelse med at det har dukket opp mange nye og uvanlige kallenavn for usbekiske barn.
