Betydningen av fraseologi "slått med en panne" blir ikke mer forståelig, hvis vi presiserer at i gamle dager i Russland ble kalt en panne: slått med en panne. Hvorfor og under hvilke omstendigheter? La oss finne ut av det.
Opprinnelsen
Etter å ha kastet seg inn i Russlands historie, vil vi se at i løpet av våre forfedre var det bøying av jorden. Oftest ble de gjort slik: en mann falt på knærne og bøyde seg så lavt at pannen traff gulvet. Med denne dype buen, som ble sagt å "bøye seg med stor skikk", uttrykte folk utrolig ærbødighet for personen som de måtte slå pannen på. Betydningen av dette ritualet har migrert til ordforråd. I det gamle Russland ble ordene “bryn” mye brukt i forretningsbrev, avtalebrev og privat korrespondanse.
Betydningen av fraseologi
De første tekstene som lingvister fant dette bisarre uttrykket er inneholdt i bjørkebarkbokstaver fra det XIV århundre og indikerer hilsen i privat korrespondanse. Det vil si at surfing ikke var ment bare for kongen, men til hans søster, matchmaker, bror, venn osv. I noen brev fra midten av 1300-tallet brukes denne verbale formelen i betydningen "klage".
Et århundre senere, som historikere oppdaget, har uttrykket åpnet for nye semantiske konnotasjoner: forespørsel, begjæring. Med seg dro folket til myndighetene for å bla. Verdien av fraseologien i dette tilfellet bringer oss tilbake til ideen om en lengsel etter en jordisk bue foran kreftene som er.
I det XVI århundre, i henhold til det litterære monumentet fra den russiske antikken "Domostroy", ble uttrykket brukt i betydningen "til stede som gave", også, selvfølgelig, med den dypeste respekt. Brynet ble tatt av den eldste vennen under vielsen, da han på vegne av bruden brakte brudgommen en brød, ost og skjerfet hennes.
I de skriftlige kildene fra 1600-tallet uttrykker fraseologiske enheter et høflig ønske og takknemlighet.
I "The Life of Stephen Perm" er det en beskrivelse av hvordan en hedensk prest slår pannen og omvender seg fra sin skyld. Og i kristne kirker bøyde de troende lavt, berørte pannen mot gulvet, og knelte foran ikonet.
Østasiatiske røtter fra russisk skikk
Er skikken å slå innfødt russisk eller "forfedre" våre forfedre det på andre folk som den historiske skjebnen koblet dem sammen med? Forskere tror at han kom til oss fra asiater. I øst var det vanlig å sette seg selv foran herskeren, uten å se opp på den kongelige personen. Innslaget av selvbestemmelse av emnet så ut til å gi betydning til keiseren.
Ved den kinesiske domstolen var det mer enn tre tusen regler for seremoniell oppførsel, hvorav et spesielt sted var okkupert av vektingen av jordens bue. Kanskje denne skikken sivet inn i russisk rettsetikette. Historikere vet at selv på begynnelsen av 1300-tallet betalte russiske prinser liten respekt til Moskva-tsaren. Samtaler med monarken ble lett gjennomført, på en vennlig måte, nesten på like vilkår. Og først mot slutten av århundret, da den russiske domstolen hadde tatt seremonirittene fra bysantinene (dette skjedde med ekteskapet til Ivan III med den bysantinske prinsessen), sammen med det praktfulle arrangementet av de kongelige kamrene, krevde suveren en spesiell utmerkelse. Under barnebarnet, Ivan den fryktelige, bukket gutterne og andre rekker seg til tsaren mot gulvet, det vil si at de slo ham med en panne. Tilpasset har blitt vanlig.
pleas
Skriftlige uttalelser eller begjæringer der folk tok for seg monarken i alle former ble kalt begjæringer. Skikken med å tjene dem eksisterte til det attende århundre. Brevene begynte med ordene “piskeslag” adressert til kongen, deretter fulgt av informasjon om den innklagede og selve forespørselen. En personlig signatur ble lagt på slutten av dokumentet. Begjæringen brakt til det kongelige palasset, hvor de ble samlet inn av Duma-kontorist. For å unngå misforståelser, på den motsatte siden, satte tjenestemannen datoen og signaturen hans.
