I 2016 vakte Østerrike oppmerksomhet i media. Presidentvalget i landet var ikke uten skandale og gjenvalg. Alt endte fredelig og innenfor rammen av loven. Politikeren som tapte i andre omgang innrømmet nederlag, ba han innbyggerne i landet om å forene seg og samarbeide.
Statssjef i en politisk struktur
Staten er en parlamentarisk republikk der grunnloven for 1920 er i kraft. Presidenten for Østerrike regnes som sjefen. Hans krefter er å representere staten på den internasjonale arenaen, signere traktater, utnevne og fjerne kansleren, oppløse Nasjonalt råd og Landtag. Han kommanderer også de væpnede styrkene i landet.
Statssjefen velges for en periode på seks år. Dessuten kan ikke samme person være president i mer enn tolv år.
President for 2004-2016
Heinz Fischer hadde hatt makten i tolv år før valget i 2016. Han ble født 10/09/1938. Han fikk sin jusgrad fra Universitetet i Wien. Den kommende presidenten kom til parlamentet i 1971. På åttitallet av det tjuende århundre var han vitenskapsminister, og siden 1993 professor i statsvitenskap.
I 2004 ble Fisher statsoverhode. Etter å ha vunnet valget, suspenderte han medlemskapet i PSD. Det er vanlig i landet at presidenten for Østerrike oppfyller sine funksjoner objektivt. Derfor bestemte Fisher seg for å være en "overpartipresident."
I 2009 sto politikeren igjen som en kandidat. Valget fant sted i 2010, der Fisher vant, og fikk et overveldende antall stemmer. Litt over sytti-ni prosent av velgerne stemte på ham. Samtidig ble den laveste valgdeltakelsen registrert, som utgjorde omtrent femti-tre prosent.
Valg og gjenvalg 2016
Presidenten for Østerrike velges på grunnlag av grunnloven, loven fra 1971, med endringer. Regjeringen setter valgdag. Innbyggere over seksten år deltar i valget.
Kandidaten som har fått mer enn halvparten av stemmene blir valgt. I mangel av flertall avholdes en tilleggsrunde etter fire uker. To kandidater med flest stemmer etter resultatene fra første runde deltar i den.
Siden 1982 har det vært gjeldende en lov, hvor bare en kandidat kan delta i valget. I dette tilfellet blir de holdt i form av en folkeavstemning. Loven ble foreskrevet i tilfelle den sittende presidenten blir den eneste kandidaten. Tilsvarende prejudikater har ennå ikke oppstått. I 2007 ble metoden for å stemme per post legalisert.
I 2011 ble loven fra 1919 opphevet, ifølge hvilken representanter for Habsburg-dynastiet ikke er kvalifisert til å søke president.
Kandidater til stillingen som statsoverhode i 2016:
- Alexander van der Bellen;
- Irmgard Griss;
- Norbert Hofer;
- Rudolph Hundstorfer;
- Andreas Kohl;
- Richard Lugner.
