I tillegg til flerfaktorkomplekserte modeller for økonomisk vekst, brukes ofte forenklede to-faktorielle modeller. Produksjonsfunksjonen Cobb-Douglas er en modell som viser avhengighet av produksjonsvolum (Q) av faktorene som skaper den: arbeidskraftskostnader - (L) og kapitalinvestering - (K).
Økonomer har foreslått to akseptable alternativer for å konstruere to-faktor modeller: å ta hensyn til den vitenskapelige og tekniske fremgangen og uten å ta hensyn til den.
Cobb-Douglas produksjonsfunksjon med NTP
En økonomimodell som tar hensyn til de virkelige prestasjonene ved vitenskapelig og teknisk fremgang, arbeidskraft og kapital er mer effektive. Under slike forhold er det mulig å oppnå høyere fortjeneste til de samme kostnadene for arbeidskraft og midler. I denne modellen bidrar noen typer investeringer til en økning i kontantkostnader og gir arbeidsbesparelser, mens andre fører til reduksjon i investeringene. Den første typen investering fører til arbeidsbesparelse, og den andre til kapitalbesparing.
NTP-fri tilnærming
Under betingelsene for modellen i økonomien, når STP ikke tas med i beregningen, akkumuleres kapital til konstante kostnader. Studier fra økonomer viser at bruk av denne tilnærmingen reduserer det endelige produktet.
På den ene siden kan en slik situasjon virke unaturlig. Men i virkeligheten er et slikt fenomen fullt mulig når man på den ene siden oppnår oppnådd vitenskapelig og teknisk fremgang, og på den andre siden avvises det av bedrifter, siden det ikke er effektive insentiver for å innføre innovasjoner i produksjonen. Som et resultat lider foretaket ekstra kostnader for kjøp av nytt utstyr som ikke brukes i produksjonsprosessen, men bare henger på selskapets balanse og forverrer ytelsen.
Det er lett å se at mellomalternativer er mulige som kombinerer de to beskrevne tilnærmingene.
Cobb-Douglas-modell for økonomisk vekst
Denne modellen ble først foreslått av Knut Wicksell. Men først i 1928 ble den testet i praksis av økonomene Cobb og Douglas. Produksjonsfunksjonen Cobb-Douglas lar deg bestemme nivået på total produksjon Q med mengden arbeidskraft og investert kapital (L og K).
Funksjonen ser slik ut:
Q = A × Lα × Kβ
Hvor: Q - produksjonsvolum;
L - arbeidskraftskostnader;
K - kapitalinvesteringer;
A - Teknologisk koeffisient;
α er verdien av arbeidselastisitet;
β er verdien av investeringselastisitet.
Vi kan for eksempel vurdere likheten Q = L0, 78 K0, 22. I denne likheten kan man se at i totalproduktet er arbeidsandelen 78%, og kapitalandelen er 22%.
Begrensninger i Cobb-Douglas-modellen
Produksjonsfunksjonen Cobb-Douglas innebærer visse begrensninger som må tas i betraktning når du bruker modellen.
Produksjonsvolumene øker hvis en av faktorene forblir uendret, og den andre øker. Dette er essensen av den første og den andre begrensningen. Hvis en av faktorene er faste, og den andre vokser, er dessuten hver begrensende enhet av den voksende faktoren ikke så effektiv som den forrige verdien.
Hvis en av faktorene forblir uendret, vil en gradvis økning i den andre faktoren føre til en nedgang i økningen i verdien av produksjonen (Q). Dette er den tredje og fjerde begrensningen av Cobb-Douglas-modellen.
Femte og sjette begrensning antyder at hver av produksjonsfaktorene er viktige. Det vil si at hvis en av faktorene er 0, vil følgelig Q også være null.
