Japan er et unikt land. Hva ligger bak disse ordene? Den spesielle naturen, kulturen, religionen, filosofien, kunsten, livsstilen, mote, kjøkkenet, den harmoniske sameksistensen av høyteknologi og gamle tradisjoner, så vel som det japanske språket i seg selv, er like vanskelig å lære som de er fascinerende. En av de viktigste delene av språket er for- og etternavn. De har alltid et stykke historie, og japanerne er dobbelt nysgjerrige.
Dekrypter navn
Hvorfor trenger vi utlendinger å vite alt dette? For det første fordi den er informativ og interessant, fordi japansk kultur har trengt inn i mange områder av vårt moderne liv. Det er veldig spennende å tyde navnene på kjente personer: for eksempel er Miyazaki-animatøren "tempel, palass" + "kappe", og forfatteren Murakami er "landsby" + "topp". For det andre har alt dette lenge og fast blitt en del av ungdomssubkulturen.
Fans av tegneserier (manga) og animasjon (anime) elsker ganske enkelt å ta forskjellige japanske navn og etternavn som pseudonymer. Samp og andre online spill bruker også slike aliaser aktivt for spillerkarakterer. Og ikke rart: et slikt kallenavn høres vakkert, eksotisk og minneverdig ut.
Disse mystiske japanske for- og etternavnene
Landet med den stigende solen vil alltid finne hvordan man overrasker en ignorant utlending. Det er bemerkelsesverdig at under innspilling eller offisiell presentasjon av en person, først kommer etternavnet hans, og deretter navnet, for eksempel: Sato Aiko, Tanaka Yukio. For det russiske øret høres dette uvanlig ut, og derfor kan det være ganske vanskelig for oss å skille japanske navn fra hverandre. Japanerne skriver, for å unngå forvirring når de kommuniserer med utlendinger, ofte etternavnet med store bokstaver. Og det gjør virkelig oppgaven enklere. Heldigvis er det vanlig at japanerne bare har ett navn og ett etternavn. Og en slik form som et patronym (patronym), dette folket har ikke i det hele tatt.
Et annet uvanlig trekk ved japansk kommunikasjon: aktiv bruk av konsoller. Dessuten er disse prefikser oftest knyttet til etternavnet. Europeiske psykologer sier at det ikke er noe mer behagelig for en person enn lyden av navnet hans - men japanerne tenker tilsynelatende annerledes. Derfor brukes navn bare i situasjoner med veldig nær og personlig kommunikasjon.
Hvilke prefikser er tilgjengelige på japansk?
- (etternavn) + verdighet - universell høflig behandling;
- (etternavn) + seg selv - appell til regjeringsmedlemmer, direktører i selskaper, geistlige; også brukt i stabile kombinasjoner;
- (etternavn) + sensei - en appell til kampsportmestere, leger, så vel som fagfolk innen alle felt;
- (etternavn) + kun - appell til ungdommer og ungdommer, så vel som den eldste til den yngre eller høyere til den lavere (for eksempel sjefen til den underordnede);
- (navn) + chan (eller chan) - appell til barn og blant barn under 10 år; appell av foreldre til deres avkom i alle aldre; i en uformell setting - til elskere og nære venner.
Hvor ofte brukes japanske for- og etternavn? Dette er overraskende, men selv familiemedlemmer kaller hverandre sjelden ved navn. I stedet brukes spesielle ord som betyr "mor", "pappa", "datter", "sønn", "eldre søster", "yngre søster", "eldre bror", "yngre bror", etc. Til disse ordene prefikser "chan (chan)" er også lagt til.
Kvinnelige navn
Jenter i Japan blir ofte kalt av navn som betyr noe abstrakt, men samtidig vakkert, hyggelig og feminint: "blomst", "kran", "bambus", "vannlilje", "krysantemum", "måne" og lignende sånn. Enkelhet og harmoni - det er dette som skiller japanske navn.
Kvinnelige navn inneholder i mange tilfeller stavelser (hieroglyfer) “mi” - skjønnhet (for eksempel: Harumi, Ayumi, Kazumi, Mie, Fumiko, Miyuki) eller “ko” - et barn (for eksempel: Mayko, Naoko, Haruko, Yumiko, Yoshiko, Hanako, Takako, Asako).
Det er interessant at noen jenter i det moderne Japan anser avslutningen “ko” som fasjonabel og utelater den. Så for eksempel, navnet "Yumiko" blir til en daglig brukt "Yumi." Og venner til denne jenta blir "Yumi-chan."
Alle de ovennevnte er ganske vanlige kvinnelige japanske navn i vår tid. Og jentenes etternavn utmerker seg også med slående poesi, spesielt hvis du oversetter en eksotisk kombinasjon av lyder til russisk. Oftest formidler de bildet av et typisk japansk bygdelandskap. For eksempel: Yamamoto - "grunnlaget for fjellet", Watanabe - "krysse omgivelsene", Iwasaki - "svaberg", Kobayashi - "liten skog".
En hel poetisk verden blir oppdaget av japanske navn og etternavn. Kvinners ligner spesielt på verk i hoku-stil, overraskende med vakker lyd og harmonisk mening.
Mannlige navn
Navnene på menn er de vanskeligste å lese og oversette. Noen av dem er dannet av substantiv. For eksempel: Moku (“snekker”), Akio (“kjekk”), Ketsu (“seier”), Makoto (“sannhet”). Andre er avledet av adjektiver eller verb, for eksempel: Satoshi ("smart"), Mamoru ("beskytte"), Takashi ("høy"), Tsutomu ("prøve").
Svært ofte inkluderer japanske maskuline navn og etternavn hieroglyfer som indikerer kjønn: "mann", "mann", "helt", "assistent", "tre", etc.
Ofte bruk av ordinære tall. Denne tradisjonen oppsto i middelalderen, da familier fikk mange barn. For eksempel betyr navnet Ichiro "første sønn, " Jiro betyr "andre sønn, " Saburo betyr "tredje sønn, " og så videre opp til Juro, som betyr "tiende sønn."
Japanske guttenavn og etternavn kan opprettes ganske enkelt på grunnlag av karakterene som er tilgjengelige på språket. I de keiserlige dynastieres dager la adelige mennesker stor vekt på hvordan de kunne kalle seg selv og barna sine, men i det moderne Japan gis det preferanse ganske enkelt det du likte i lyd og mening. Samtidig er det absolutt ikke nødvendig at barn fra samme familie bærer navn med en felles karakter, slik det tradisjonelt ble praktisert i tidligere keiserlige dynastier.
Alle japanske maskuline navn og etternavn forenes av to tegn: semantiske ekko fra middelalderen og vanskeligheter med å lese, spesielt for en utlending.
Vanlige japanske etternavn
Etternavn kjennetegnes ved et stort antall og variasjon: i følge språklister er det mer enn 100 000 navn på det japanske språket. Til sammenligning: det er 300-400 tusen russiske etternavn.
For øyeblikket er de vanligste japanske etternavn: Sato, Suzuki, Takahashi, Tanaka, Yamamoto, Watanabe, Saito, Kudo, Sasaki, Kato, Kobayashi, Murakami, Ito, Nakamura, Oonishi, Yamaguchi, Kuroki, Higa.
Nysgjerrig faktum: Japanske navn har forskjellig popularitet, avhengig av området. For eksempel, i Okinawa (landets sørligste prefektur), er etternavnene Chinen, Higa og Shimabukuro veldig vanlige, mens de i resten av Japan er veldig få. Eksperter tilskriver dette forskjeller i dialekter og kultur. På grunn av disse forskjellene kan japanerne bare si hvor de kommer fra med samtalepartneren alene.
Slike forskjellige navn og etternavn
I europeisk kultur er visse tradisjonelle navn karakteristiske, hvorfra foreldre velger det mest passende for babyen. Motetrender forandrer seg ofte, og det ene eller det andre blir populært, men sjelden er det noen som har spesielt opp med et unikt navn. I japansk kultur er ting annerledes: det er mye mer enkle eller sjeldne navn. Derfor er det ingen tradisjonell liste. Japanske navn (og etternavn også) er ofte avledet fra noen vakre ord eller uttrykk.
Poesi navngitt
Den uttalte poetiske betydningen skilles først og fremst av kvinnelige navn. For eksempel:
- Yuri - "Vannlilje."
- Hotaru - “Firefly”.
- Izumi - fontenen.
- Namiko - "Bølgenes barn."
- Aika - “Love Song”.
- Natsumi - "Summer Beauty."
- Chiyo - "Evigheten."
- Nozomi - "Håp."
- Ima - "Gave."
- Rico - “The Jasmine Child”.
- Kiku - "Chrysanthemum."
Imidlertid kan du blant de mannlige navnene finne vakre betydninger:
- Keitaro - "Velsignet."
- Toshiro - "talentfull."
- Yuki - "Snø";.
- Yuzuki - The Crescent Moon.
- Takehiko - The Bamboo Prince.
- Rydon - "God of Thunder."
- Tohru - “Sjø”.
Etternavn poesi
Det er ikke bare vakre japanske navn. Og etternavn kan være veldig poetiske. For eksempel:
- Arai - The Wild Well.
- Aoki - "Ungt (grønt) tre."
- Yoshikawa - "Happy River".
- Ito - "Wisteria".
- Kikuchi - "Dam med krysantemum."
- Komatsu - "Little Pine".
- Matsuura - “Pine Bay”.
- Nagai - Den evige brønn.
- Ozawa - Den lille sumpen.
- Oohashi - The Big Bridge.
- Shimizu - "Rent vann."
- Chiba - "tusen blader."
- Furukawa - “Den gamle elven”.
- Yano - "Arrow on the Plain."
Få deg til å smile
Noen ganger er det morsomme japanske navn og etternavn, eller rettere sagt, morsomme lyder for det russiske øret.
Blant disse kan man merke mannlige navn: Bank, Tikhaya (vektlegging av "a), Usyo, Dzioban, Sosi (vektlegging av" o "). Blant kvinnene er det morsomt for en russisktalende person å høre: Hei, Wasp, Ori, Cho, Hand, Rana, Jura. Men slike latterlige eksempler er ekstremt sjeldne, gitt det rike utvalget av japanske navn.
Når det gjelder etternavn, kan du heller finne en merkelig og vanskelig å uttale kombinasjon av lyder enn en morsom. Imidlertid oppveies dette lett av mange morsomme parodier av japanske navn og etternavn. Selvfølgelig var de alle oppfunnet av russisktalende jokere, men det er fremdeles noen fonetiske likheter med originalene. For eksempel en slik parodi: Den japanske syklisten Toyama Tokanawa; eller den japanske sangeren Tohripo Tovizgo. Bak alle disse "navnene" gjettes lett en frase på russisk.
