Etternavnet viser opphavet til mennesker fra en stamfar, betegner tilhørigheten til en gruppe til en bestemt slekt. Tradisjonen med å gi arvelige navn dukket opp i X-XI århundrer, nå brukes de overalt, med unntak av en smal sirkel av land. På Island er for eksempel etternavn forbudt ved lov. I de fleste stater er navnet etter kjønn mye brukt og har sine egne kjennetegn på utdanning og bruk. I denne artikkelen skal vi se på spanske etternavn.
Historie om utseendet til etternavn i Spania
Som andre steder, i Spania til å begynne med hadde folk bare navn. De ble gitt til barnet ved dåp og ble deretter offisielt godkjent. Etter hvert som befolkningen vokste, var ikke forskjellige navn nok til å unngå gjentakelse. Mennesker med samme navn begynte å møtes ofte, noe som forårsaket forvirring. Da ble det dannet en tradisjon for å gi nyfødte et mellomnavn, som ble til et etternavn under utviklingen av den spanske staten.
For enkelhets skyld kan et ord legges til navnet som definerer en spesifikk person. Dette forenklet i stor grad oppgaven med å identifisere en person blant en overflod av navnebrødre. Metodene for å danne et mellomnavn, som senere blir etternavn, lignet på lignende prosesser i andre nasjonale grupper.
Ved navn av foreldre
Det enkleste som spanjolene kom frem til, er å legge til navnet til en av foreldrene hans til personens navn. Eksempel: “Jorge, Jose til Jose” (Jorge, el hijo de Jose). Deretter ble denne formen redusert til en enkel Jorge Jose (Jorge Jose), det andre ordet ble betraktet som et etternavn. Preposisjonen de har historisk sett forblitt i noen varianter av generiske navn. Men dette indikerer verken det edle opphavet til eieren av den spanske familien, eller noen funksjoner i hans familie, slik mange feilaktig tror.
Etter fødested eller bosted
Tilsvarende ble ord relatert til et territorielt attributt lagt til. For eksempel Maria fra Valencia (Maria de Valencia). Over tid sluttet preposisjonen å uttales, og det fulle navnet tok formen til Maria Valencia. Preposisjonen de, som i tidligere tilfeller, holder noen ganger, men den bærer ingen semantisk belastning.
Etter yrke
Det andre definerende ordet som er lagt til navnet, kan indikere et yrke, tittel, stilling. Ved å bruke denne metoden ble det dannet spanske navn, som for eksempel Herrero (smed), Escudero (skaper skjold), Zapatero (skomaker) og mange andre.
tilnavnet
Kallenavn som fremhever ethvert lyst trekk i utseendet eller karakteren til en person, fungerte også som en måte å skille mellom mennesker som har samme navn. Forfedres karakteristiske trekk ble brakt til samtidige av slike etternavn som Barbudo (skjeggete mann), Rubio (blondhåret), Bueno (strålende), Franco (ærlig), etc.
Etternavn på EU
En vanlig form for spanske etternavn er formen med suffikset -es. Hvor slike variasjoner kom fra, er nå ikke kjent med sikkerhet. Men faktum gjenstår - dette er en av de mest populære variantene av generiske navn. De fleste av disse etternavnene kom fra farens navn. Så fra Gonzalo ble Gonzalez dannet, fra Rodrigo - Rodriguez, fra Ramona - Ramones, etc.
Kvinnelige og mannlige spanske etternavn
På noen språk er det et skille mellom nominelle former basert på kjønn. Så for eksempel på russisk er denne forskjellen tradisjonelt uttrykt mot slutten. Mannlige og kvinnelige spanske etternavn har ingen forskjeller i uttale og rettskriving. Et annet interessant trekk er at kvinner i dette landet ikke tar navnet mannen, selv om de ofte kan legge det til etter hvert.
Andre navn begynte å bli overført fra far til sønn, og fikk fotfeste for hele klanen. På grunn av likheten mellom skiltene som familien mottok etternavn fra sin forfader, var mange av dem ganske vanlige. Derfor er det ofte mulig å møte spanjoler som har samme etternavn, men ikke er pårørende.
Vanlige spanske etternavn
De fleste navnebror i spansktalende land har følgende generiske navn:
- Fernández.
- Rodriguez.
- Sanchez.
- Gomez.
- Garcia.
- Gonzalez.
- Lopez.
Sjeldne spanske etternavn inkluderer de som er lånt fra andre språk, indikerer et unikt trekk ved en person, eller kommer fra navnene på tynt befolkede områder. For eksempel fikk den berømte erobreren på 1500-tallet, Alvar Nuñez Cabeza de Vaca, hvis etternavn er oversatt som "hodet til en ku", et så generisk navn fra lokaliteten i den spanske provinsen. Et annet eksempel er etternavnet Picasso, kjent over hele verden takket være sin talentfulle eier. Hun fikk artisten fra moren, og det var den lille utbredelsen av dette navnet som oppmuntret Pablo Ruiz Picasso til å velge henne for offisiell presentasjon.
