Et av de mest interessante områdene i lingvistikk er etymologi - vitenskapen om opprinnelsen til leksikale enheter. Historiene om deres fødsel og introduksjon i ordforrådet er noen ganger som detektivhistorier, andre ganger som vitser …
Betydning av ordet "injurier"
En interessant forklaring er gitt til dette lexeme av V.I. Dahl i sitt berømte arbeid om tolkning av enheter av det russiske språket. Ifølge forskeren er injurier en "navnløs" (det vil si i det vesentlige anonym), "krenkende brev, diarékomposisjon".
I mer moderne ordbøker forsvinner anonymitetens karakter allerede, men betydningen av et baktale essay, og selv med fornærmende angrep, forblir alltid. Imidlertid kan dette ikke bare være en skriftlig melding, men også et karikaturbilde med den samme falske og fornærmende informasjonen om en person eller en gruppe mennesker, så vel som om et politisk parti eller sosial bevegelse.
Interessant nok hadde 1800-tallet i vestlige land og i Russland ordet "injurier" den juridiske betydningen av en falsk oppsigelse.
Etymologi av ordet "injurier"
Det hender ofte at det ikke er enstemmig mening om opprinnelsen til et symbol. Det samme skjedde med ordet "injurier". Dette er hele historien. Det antas at det kom fra navnet Pasquino. Forskere er imidlertid uenige om deres synspunkt. Noen mener at en skomaker med det navnet bodde i Roma på 1400-tallet og så ut til å nådeløst stigmatisere overlegne personer for sine forskjellige synder. I følge andre var Paskvino enten vertshusinnehaver eller frisør. Andre er sikre på at det i gamle tider var plassert en armløs rest av en skulptur som opprinnelig avbildet en kjent person på en av gatene i Roma. Motsatt der bodde en iøynefallende lærer - maestro Paskvino, hvis elever så den ytre likheten av bysten til hans mentor og kalte ham det samme.
Det var en skulptur på en bred sokkel og på et veldig overfylt sted. Dette bidro til at alle slags skarpe epigrammer, karikaturer, ofte direkte sladder eller bakvaskelse, noen ganger anekdoter, der representanter for den katolske kirke eller regjeringen kritiserte det, begynte å bli limt på den. Så alt limt til Paskvino kan betraktes som en injurier. Her er en historie.
Uttale av ordet "libel"
Dette symbolet kom indirekte inn i det russiske språket - fra italiensk til polsk. Naturlig nok har ordet beholdt stresskarakteristikken for dette språket - alltid på den nest siste stavelsen, mens det på tysk legges vekt på det siste: pasquíll - injurier. Stress blir noen ganger bevisst overført til slutten av et ord. Dette skjer når de med vilje ønsker å gi utsagnet en ironisk betydning: "Han utstedte nok en trussel."
Språket vårt er fylt med ord med vekt på mobil, noe som ofte forvirrer utlendinger som studerer russisk.
Når det gjelder ordet "injurier", påvirket det ikke ham. I bøyning i både entall og flertall, legges det alltid vekt på den første stavelsen.
Det er en annen funksjon i uttalen av dette ordet - den foreldede formen for pashkvil. Forresten, på polsk høres det slik ut. Og i russisk klassisk litteratur fra XVIII - XIX århundrer i denne formen er den ofte funnet.
