Teknologifilosofien legger en økende vekt på nettopp den tekniske intelligentsias rolle i modellen for dagens verden. Tilbake i midten av forrige århundre fikk teknokratibegrepet, som var et resultat av fantastisk fremgang i vitenskapen, popularitet blant spesialister.
Thorstein Veblen og hans arbeid
Hva er teknokrati? En kort definisjon av dette konseptet, som antydet ingeniørers kraft, dukket opp og ble utviklet i arbeidene til Torstein Veblen. I stor grad gjelder dette sosiale utopien fra hans forfatterskap, med tittelen “Ingeniører og prissystemet”, utgitt i 1921. I det handler eksperter innen teknologi og vitenskap som tjeneste for fremskritt i industrien og samfunnet, de er i makt til å erstatte finansmenn og samfunnets høyeste kretser for det felles beste. I følge Veblens ideer kom tiden i det tjuende århundre for å forene teknikere og bli de viktigste stedene i den rasjonelle kontrollen av samfunnet. På den tiden kunne man si at teknokrati er et vellykket begrep, og Veblenes taler fant en spesiell respons fra Burl, Frisch og andre.
Fremveksten av bevegelse av teknokrater
I det tredje tiåret av det tjuende århundre i USA, da samfunnet gjennomgikk en økonomisk krise, oppstod en bevegelse som teknokrati. Definisjonen av programmet og prinsippene hans var basert på ideen om en ideell sosial mekanisme, som helt samsvarte med Veblens ideer. Tilhengere av teknokrati forkynte den kommende nye tiden, et samfunn der alle behov tilfredsstilles, et samfunn der ingeniører og teknikere vil ta ledelsen. De sørget også for regulering av den økonomiske sfæren uten kriser, riktig fordeling av ressurser og andre spørsmål.
Bevegelsen av teknokrater fikk fart. Det var mer enn tre hundre organisasjoner som drømte om en industriell revolusjon og vitenskapelig planlegging som gjaldt for hele landet.
Teknokrati i verk av Bernheim og Galbraith
I 1941 ga James Burnheim, en sosiolog fra Amerika, ut boken Managers 'Revolution. I den hevdet han at teknokrati er en reell politisk linje i flere land. Han bemerket at den teknokratiske revolusjonen påvirker samfunnet så mye at det ikke er sosialismen som erstatter kapitalismen, men et "samfunn av ledere." Kontroll er assosiert med eiendom, i mangel av en er det ingen andre. Eierskap og kontroll i staten og store selskaper er delt. Bernheim mente at eiendommen burde tilhøre kontrollerende, det vil si ledere.
På 60-70-tallet ble ideen om teknokrati utviklet i verkene til John Kenneth Galbraith "Economic Theories and Goals of Society" og "New Industrial Society." Begrepet "teknostruktur" er grunnlaget for Galbraith-konseptet. Det er et offentlig hierarki av spesialister på det tekniske feltet, det er en "bærer av kollektiv intelligens og beslutninger."
Jo mer aktivt industrisamfunn utvikler seg, blir "teknostrukturen" mer og mer viktig, ikke bare i økonomiske spørsmål, men også i offentlig administrasjon. Det er av denne grunn at politisk autoritet bør konsentreres blant tekniske spesialister som bruker kunnskap og vitenskap for å styre samfunnet.
Teknokrati er grunnlaget for teorien om det "teknotroniske samfunnet" til Zbigniew Brzezhinsky og det "postindustrielle samfunnet" til Daniel Bell.
Teknokrat Daniel Bell
Daniel Bell er sosiolog og professor ved Harvard, og representerer den teknokratiske retningen i filosofien. På 60-tallet introduserte han teorien om det postindustrielle samfunnet. I den presenterte Bell en visjon om endringene i kapitalismen som et resultat av innflytelsen fra fremskritt i vitenskap og teknologi, dens transformasjon til et nytt system som ville være annerledes enn det industrielle samfunnet og ville bli frigjort fra dets paradokser.
Kritikk av teknokratiske prinsipper
Realiteten i teknokratenes spådommer har lenge vært over enhver tvil. I andre halvdel av det tjuende århundre var det tid for fantastiske funn, økende produktivitet og bedre levestandard i mange land. Sammen med positive prosesser har teknologisk fremgang ført til intensivering av mange negative fenomener som setter menneskets eksistens i fare. Kritikk av teknokrati, idealiserte perspektiver ble uttrykt i et utvalg kunstverk, som inkluderte anti-utopier: Utopia 14 av Carl Vonnegut, 451 grader Fahrenheit Ray Bradbury, Oh, Brave New World av Aldous Huxley, 1984 av George Orwell og andre. Disse verkene er en trussel mot menneskeheten, en fordømmelse av det totalitære samfunnet for teknokrater, der spredning av frihet og individualitet av mennesker ved ekstremt utviklet vitenskap og teknologi.
