Noen ganger er det i litteratur og journalistikk setninger og stabile uttrykk, hvis betydning kanskje ikke er helt klar for leseren. Alle av oss har hørt slike uttrykk som "shot sparrow", "Sisyphus labor", "Trishkin caftan". Er det alltid klart for alle hva dette handler om? Hva er for eksempel en snublestein? Dette uttrykket er ganske vanlig. Hva menes?
For å forklare betydningen av ord og individuelle uttrykk, bør vi huske begrepet fraseologi. Dette er en sammensatt komposisjon (det vil si bestående av to eller flere ord) stabile uttrykk ("opp ned", "etter ermene", "katten gråt"). Hele kombinasjonen av disse uttrykkene kalles frasologi.
Fraseologi kalles også en vitenskap som studerer slike etablerte kombinasjoner av ord med en stabil betydning. Navnet på vitenskap kommer fra de greske ordene frisis (uttrykk) og logoer (undervisning). Fraseologi studerer sammensetningen og strukturen til fraseologiske enheter, deres opprinnelse. Så det allerede nevnte uttrykket “snublestein”, hvis betydning kanskje ikke alltid er åpenbart for alle, kommer fra Bibelen. Det finnes i både Det gamle og det nye testamente. Som Skriften forteller oss, ble snublesten lagt av Herren i Sion, og alle vantro og ikke etterlevde rettferdige lover snublet over den.
I kirkens slaviske høres "snuble" ut som "snuble". Derav "snublesteinen." Dette er et ganske sjeldent tilfelle når en setning hentet fra Bibelen kom inn i hverdagens tale i sin opprinnelige betydning.
Andre fraseologiske enheter kom til oss fra hverdagen, som frie fraser og stadig brukes i figurativ forstand. Videre er det relativt få lånt fra andre språk blant dem; de fleste fraseologiske enheter har en opprinnelig russisk opprinnelse. Noen av dem er knyttet til kulturen og livet til russiske mennesker, hverdagens ritualer og tradisjoner. For eksempel "klønete arbeid" eller "himmel med en saueskinn."
Andre oppsto fra ordtak og ordtak ("skuddspurv", "spiste en hund" osv.) Eller fra kunstverk ("bjørnegudstjeneste", "Trishkin kaftan"). Fra det gamle slaviske språket kom uttrykkene "jordets salt", "Thomas vantro", "manna fra himmelen", den samme "snublesteinen." Fra myter om andre nasjoner dukket den "prokrustiske senga" og "augean-stallen" opp.
Sammenlignet med leksikale enheter har fraseologiske enheter en rekke funksjoner. For det første har de alltid en sammensatt sammensetning, og de enkelte komponentene beholder ikke uavhengig betydning ("grublende"). Preposisjons- og case-kombinasjoner ("under armen") gjelder ikke fraseologiske enheter.
For det andre er fraseologiske enheter semantisk udelelige, det vil si at de har en felles betydning for hele uttrykket. Ofte kan denne betydningen uttrykkes i ett ord ("lite" - i stedet for "katten gråt", "tilbake" - i stedet for "opp ned"), men ikke alltid. For eksempel "løpe rundt" - for å komme i en vanskelig situasjon osv.
I tillegg er fraseologismer forskjellige i sammensetningens konsistens. Du kan ikke erstatte komponentene deres med synonymer (for eksempel si "kast hodet" i stedet for "spre tankene dine" eller i stedet for "katt gråt" - "kattunge gråt"). Det er riktignok unntak (“av hele mitt hjerte” - “av hele mitt hjerte”), men antallet er lite.
Fraseologismer er preget av reproduserbarhet og forutsigbarhet, det vil si at de brukes i tale slik de er i vårt minne. Etter å ha sagt "bryst", vil vi alltid legge til en "venn", og ikke noe annet. Det er ikke tillatt i fraseologiske enheter å endre den grammatiske formen for ord, for eksempel flertall til entall ("skjerpe linjen"). Du kan ikke ordne ord og bytte plass.
En rekke fraseologismer sammen med full form har en avkortet form ("måle syv ganger …"). Dette er vanligvis lange og sammensatte setninger som representerer hele ordtak og ordtak. Den forkortede versjonen blir vanligvis brukt i tale for enkelhets skyld, hvis betydningen allerede er klar.
En fullstendig forklaring på betydningen av de fleste tilgjengelige fraseologiske enheter er gitt i den fraseologiske ordboken.
