Alle kjenner uttrykket "kinesisk bokstav". Det betyr noe sammensatt, uforståelig for de som er fratatt kunnskap på et bestemt område. Og faktisk, i grammatikken til mange østlige folker, aksepteres hieroglyfisk forfatterskap, og symbolene i seg selv er ganske enkelt utallige.
Kinesisk vitnemål i praksis
Hvert hieroglyfisk tegn består av såkalte radikaler som har en uavhengig betydning. Trenger de som studerer kinesisk eller japansk, å lære dem alle? Deres antall beregnes i et femsifret antall, men i hverdagen brukes "veldig lite" - fem tusen. For å lese tidsskrifter og populærlitteratur er kunnskap og to tusen nok. Men det viktigste er ikke å stappe, men en forståelse av systemet som man kan gjette betydningen av ordet (og noen ganger hele setningen). Du kan for eksempel vurdere hieroglyfen "kjærlighet", som betyr det viktigste konseptet i hver persons liv, uavhengig av språk, rase og nasjonalitet. Hvordan skriver japansk og kinesisk det (eller rettere tegne) det?
Hva har klør og poter å gjøre med det?
Kinesisk skrift virker ikke enkelt, og for å forstå det, bør du kaste deg ut i en verden av komplekse assosiative regler. Bare de som til en viss grad kan forstå tankene til de store og eldgamle menneskene, kan lære å kalligrafisk reprodusere symboler.
Hieroglyfen "kjærlighet" består av fire radikale deler som er plassert fra topp til bunn. Den øvre tegningen, som minner om den omvendte russiske bokstaven "W", skrevet med dristige streker, med en bred base og en skrånende siste pinne, symboliserer en klør eller labb. Tilsynelatende var det slik de eldgamle kineserne forsto hensynsløsheten av følelsen og dens utholdenhet. Tross alt sier de også at kjærligheten ikke ser ut som poteter, og hvis den kastes ut av vinduet, vil den komme inn døra. Og Cupids pil er et ganske skarpt objekt. Generelt er det lett å skade hjertet, og det er bra hvis følelsen er gjensidig, ellers vil det gjøre vondt.
Taket
Så kommer taket. Hva det har med kjærlighet å gjøre, er en europeer kanskje ikke tydelig. Men boligspørsmålet, som i stor grad bortskjemt, ifølge en av Bulgakovs karakterer, Muscovites, forårsaket tilsynelatende skade på det kinesiske folket i gamle tider, da det ble skrevet. Du kan selvfølgelig forstå denne radikalen ikke så bokstavelig, men i figurativ forstand. Den andre i rekkefølge, og kanskje i verdi, linjen som utgjør den kinesiske karakteren "kjærlighet", indikerer mest sannsynlig en forbindelse med stedet der følelsen slo seg ned. Nemlig i hjertet.
hjerte
Dette organet fra alle nasjoner er hjemmet og beholderen til ømme og tvert imot grusomme følelser. Både kjærlighet og hat lever i det, vokser og dør. Hvorfor tror mennesker over hele verden det? Antagelig fordi en rask hjerterytme er det mest følte tegn på spenning. Og symbolet på denne blodpumpen indikeres av to linjer som skjærer seg i vinkel.
Et annet lignende skrått kors, men med en kort seksjon lagt til toppen av pinnen, fra høyre til venstre og opp, betyr noe helt uforståelig for en person som tenker på europeisk måte. Denne radikalen symboliserer en sakte i bevegelse med mange ben. Men du kan finne logikk i denne figuren, det er nok til å minne om kjærligheten til languor, som fratar en styrke. Hodet snurrer, bena flettes …
Generelt, hvis du kombinerer alle fire komponentene, viser det seg at hieroglyfen "kjærlighet" inneholder følgende informasjon: "under hjertet taket var det en følelse som stakk klørne, forstyrret freden slik at du vil dra et sted, men det er ingen styrke".
Hva med japanerne?
Tegn på japansk forfatterskap er lånt i Kina. Dette skjedde i det femte århundre e.Kr., og dette forklarer de vanlige ideografiske trekkene til de to nabolandene. Hvis du nøye vurderer den japanske karakteren "kjærlighet", kan du i dens radikaler skille alle elementene i den kinesiske prototypen: taket, klørne og hjertet, og til og med en langsom spasertur, men ikke umiddelbart. Å skrive kalligrafer fra Land of the Rising Sun er mer mykt og glatt. Tale høres også annerledes ut. Hvis bokstaven “P” på kinesisk er helt fraværende, gjelder det på japansk det samme for lyden “L”. Behandlingen av radikaler skiller seg på samme måte som fonetikk.
I japanernes nasjonale karakter inntar frivillig påleggelse av forpliktelser og deres nøye overholdelse et viktig sted. De vil aldri si, som oss: "Jeg skylder ingen ting." Hvis hjemlandet, familien, foreldrene eller bedriften vurderer at en person trenger å gjøre dette, og ikke annet, vil han gi fra seg sine følelser eller ønsker og oppfylle deres vilje. Og hvis japanerne elsker, så er dette evig kjærlighet. Hieroglyfen består av mange streker og linjer, dechiffrert av et helt sett av følelser. Her og energi, og åndelig nærhet, og fred og forening. Generelt sett nesten perfekte bånd av Hymen med noen nasjonale spesifikasjoner. Skrivemåten til en hieroglyf kan variere avhengig av hvilken betydning som er knyttet til den (koi eller kanji).
Hieroglyfiske tatoveringer
En gang i tid prydet sjømenn kroppene med mange blå bilder som minner om fjerne land, uvær og uvær. I fengslene var det også en tradisjon for å lage “tatoveringer”, og ikke bare sånn, men med en viss mening forstått av “fangene” (vel, for advokatfullmektiger - til og med ble det skrevet ut oppslagsverk med stemplet “for offisiell bruk”). Vanlige menn, ikke tynget av fengselserfaring og ikke brøyt sjøen, hadde også noen ganger bærbare inskripsjoner, men enklere ("Sonya", "Masha", "Jeg vil ikke glemme min mor", etc.).
I dag, som er preget av en lidenskap for orientalske filosofiske begreper, har alt blitt mye mer sofistikert. Ikke umiddelbart, og ikke alle vil kunne forstå hva denne eller den hieroglyftatoveringen betyr. "Kjærlighet" er nå stukket på japansk eller kinesisk, på forskjellige deler av kroppen og ikke alltid, dessverre, i riktig stavemåte. Men du bør huske at orientalsk kalligrafi er en kunst som mestere har studert i årevis, og enhver unøyaktighet kan føre til at tegnet enten får en helt motsatt betydning, eller blir et meningsløst sett med krøller. I tillegg tror tilhengere av buddhismen, shintoismen og andre utenlandske religiøse og filosofiske lære selv at undertøy kan påvirke skjebnen. Så vondt gjør aldri vondt.
Er det mulig uten hieroglyfer?
Ved hjelp av det russiske språket er det veldig vanskelig å formidle fonetikken til det japanske, kinesiske eller for eksempel det vietnamesiske ordet. Hvordan høyttaleren "synger" et sett med lyder, avhenger betydningen av uttrykket, fra direkte til motsatt. Under det store vennskapet mellom Sovjetunionen og Kina, oppsto ideen om å oversette stavemåten i Mellomriket til kyrillisk, eliminere et stort antall karakterer, som ligner på hvordan de hadde forenklet russisk grammatikk tidligere, fjernet den "oty", "ery" og andre antatt unødvendige bokstaver. Men dette prosjektet, til tross for den åpenbare logikken, fant ikke sted. Dette forklarer det faktum at hieroglyfen "kjærlighet" er dekorert med bilder av de utvalgte av kinesiske og japanske ungdommer i dag.
