En folkeavstemning er et av symbolene i et moderne demokratisk samfunn der makt formelt hører folket. Dette er en direkte uttrykk for folks vilje i viktige spørsmål på forskjellige felt. Landets ledelse henvender seg faktisk direkte til innbyggerne.
En folkeavstemning er en offisiell prosedyre, hvis prosedyre reguleres av konstitusjonelle og lovgivningsmessige handlinger, og dens resultater er juridisk bindende. Til tross for dette blir imidlertid resultatene fra folkeavstemninger ofte ignorert av offentlige myndigheter.
Følgende typer folkeavstemninger er tilgjengelige (avhengig av grunnlag for avholdelse).
1. På grunnlag av skalaer er de delt inn i nasjonale (det vil si holdt i hele landet), regionale (på en eller flere enheters territorium) og lokale (gjennomført på lokalt kommunalt nivå).
2. Innholdet er delt inn i konstitusjonelle (det vil si om vedtakelse av en ny grunnlov eller endringer i den gamle), lovgivende (vedtakelse av utkast til nye lover) og rådgivende (om retning av aktiviteter for organer fra høyere, regionale eller lokale myndigheter).
3. I henhold til graden av obligatorisk oppførsel: obligatorisk (hvis oppførsel reguleres av landets grunnlov), eller valgfri (gjennomført på initiativ av de styrende organer eller folket).
4. Når det gjelder viktighet: avgjørende (når skjebnen til et lovforslag avhenger av resultatene av en populær avstemning), og rådgivende (iboende som representerer storstilt befolkningsundersøkelse og ikke har rettskraft).
5. Etter hvert: forhåndsparlamentarisk (folks mening om et bestemt spørsmål er spesifisert før vedtakelse av relevant lov), post-parlamentarisk (etter vedtakelse av loven) og utenparlamentarisk (når skjebnen til et prosjekt avgjøres direkte ved folkelig avstemning).
En folkeavstemning er en hendelse som har vært praktisert i ganske lang tid. Selv i det gamle Roma ble et slikt konsept som en folkeslag født (det vil si en plebeisk avstemning om forskjellige spørsmål). Til å begynne med ignorerte senatet, bestående av patricians, resultatene av plebisitten, men med vedtakelsen av relevante lover (på 5-4 århundre f.Kr.) fikk denne prosedyren offisiell statsstatus og ble synonymt med ordet "lov".
I nyere historie er det heller ikke uvanlig å holde folkeavstemninger. Den 25. april 1993 ble den første folkeavstemningen fra Den russiske føderasjon holdt, der spørsmål relatert til prosedyren for valg av president og rådsråd, samt spørsmål om den daværende sosialpolitikken. Litt senere (i år) ble grunnloven for den nye staten vedtatt ved folkeavstemning. I Sovjetunionens historie var det ingen befolkningsmålinger som sådan; alle spørsmål ble løst på høyeste partynivå i en smal sirkel av fullmektiger. Den første og siste sovjetiske folkeavstemningen er en begivenhet som ble avholdt 17. mars 1991 ("Om spørsmålet om å opprettholde en oppdatert union av vennlige republikker"), der mer enn halvparten av befolkningen talte for, men til tross for dette forsvant et enormt land fra geografiske kart.
