Grunnleggeren av den klassiske økonomiske skolen var Adam Smith. Han var kritisk imot merkantilister, som hevdet at rikdommen til staten var direkte avhengig av tilstedeværelsen av skatter i form av smykker og gull, som kom fra overflødig eksport over import.
Smith proklamerte som den største rikdommen av folk og nasjoner den internasjonale arbeidsdelingen og den tilsvarende spesialiseringen av ulike land i produksjon av produkter som de har absolutte fordeler for.
En slik modell for internasjonal handel oppnås enklest under økonomisk frie forhold, der produsenter vil kunne velge sin egen type aktivitet innenfor rammen av gjeldende lovverk. Denne politikken, foreslått av Smith, sørget for ikke-innblanding i økonomien og konkurransefriheten fra myndighetene. På grunn av denne retningen bør ressursene til hver stat gå til lønnsomme næringer på grunn av at land ikke kan konkurrere med hverandre i ikke-lønnsomme næringer.
For å fastslå hvilken type produkter staten skulle spesialisere seg, foreslo Smith å ta hensyn til loven om komparativ fordel - naturlig og ervervet.
Den første kan omfatte klimatiske trekk eller besittelse av visse naturressurser. Så for eksempel, i samsvar med klimaet, kan du bestemme hvilken type jordbruksprodukter, hvis produksjon vil være mest fordelaktig for staten. Tilstedeværelsen av reserver av olje, malm og andre råvarer vil avgjøre spesifikasjonene for industriell produksjon.
Staten kan ha oppnådd fordeler som et resultat av et høyt kvalifiseringsnivå for arbeidsstyrken og utviklet produksjonsteknologi. Teknologiske fordeler er forbundet med evnen til å først produsere komplekse og mangfoldige produkter til lavest mulig pris og til å produsere homogene produkter mer effektivt.
Forskjellene mellom de ervervede og naturlige fordelene ved forskjellige tilstander har som regel en veldig stabil og langsiktig karakter. Dette skyldes hovedsakelig redusert mobilitet av produksjonsfaktorer. I denne forbindelse vil kostnadene i forskjellige tilstander for fremstilling også være forskjellige. Som et resultat av forskjellen i inntekt dannes grunnlaget for gjensidig gunstig handel.
Teorien om absolutte fordeler sørger for avvisning av fremstilling av ulønnsomme produkter. Konsentrasjonen av ressurser på produksjon av produkter som gir fordeler, bidrar til en økning i produksjonen. Som et resultat økt utveksling mellom stater.
Teorien om absolutte fordeler er således at land bare eksporterer de produktene de produserer til lavest mulig pris. Samtidig importeres bare de varene som andre land produserer til lavest pris.
Teorien om absolutte fordeler inkluderer flere punkter.
For det første er arbeidskraft den eneste produksjonsfaktoren. Teorien om absolutte fordeler innebærer full ansettelse. Med andre ord brukes alle arbeidsressurser i produksjonen. I følge Smith inkluderte verdensøkonomien to land. Handel skjer mellom dem bare to varer. Produksjon er assosiert med kostnader, hvis reduksjon øker etterspørselen etter produkter. Kostnaden for ett produkt uttrykkes i mengden arbeidskraft som ble brukt på å produsere et annet. Utenrikshandel utføres uten forskrifter og begrensninger.
